Det begynner å nærme seg slutten av 2014, og jeg har begynt å tenke på året som har gått. Dette har ikke vært et godt år. Heller et av de vondeste og mest læringsrike. Det er snart nyttårsaften og det var vel også den dagen ifjor som snudde opp ned på livet mitt. Etter den dagen begynte året som et rent helvette, bokstavelig talt. Jeg mistet mye som sto meg nært, jeg mistet faktisk det meste unntatt meg selv og en familie. Jeg har alltid skrytt så mye av høsten og alt det gode den gjør for sjelen min, men det er også den som alltid har sine småe tragedier for meg. I år har det vel toppet kaken av hva som kan skje på et par måneder. Det å flytte til Stavanger var en hel omvending på livet mitt. For er det ikke sånn, at hvis noe ryker kan man enten velge å ignorere det, eller prøve å finne feilen og hva som utløste det. Det er hva jeg har gjort hver bidige dag siden jeg flyttet fra alt jeg kjente til. Egentlig forstår jeg ikke engang at jeg dro, at jeg turte. For når ting nærmet seg forsto jeg alvoret i hva som var på tuppen til å skje, og jeg ville snu. Men hva skulle jeg da si til alle som ikke trodde på meg? Til alle de som trodde at dette var et helt sinnsykt oppmerksomhets stønt? Det latterlige her er at de som ikke ville meg noe godt? Var de som fikk meg til å gjøre min livs beste ting, å det var å dra.
 I flere måneder har jeg vridd om på alle feil, alle problemer og alle mulige ting som gikk galt i vinter. Jeg har lært, jeg har erfart og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har blitt en mer reflektert person. En bedre person. Så når høsten slo inn trodde jeg at jeg var ordentlig fullt og helt forberedt på at ting kom til å skje. Å det gjorde det også. Mye har skjedd nå. Jeg mistet Ariel, noe som var utrolig tøft. Men for et par dager siden gikk jeg rundt med en klump i magen. Fra jeg sto opp på morningen kunne jeg føle at noe var galt. Jeg sa til venninen min «Jeg har vondt i hele kroppen, og jeg vet ikke hvorfor. Jeg aner ikke Martine, men noe stemmer ikke«. Sannheten var at jeg følte en eller annen del av meg hadde dødd. Det var en helt absurd rar følelse som strømmet igjennom kroppen min den dagen, og jeg klarte ikke finne ut av hvorfor det skjedde. Helt til jeg fikk en melding av mamma, som lurte på hvor jeg var. Jeg syntes det var rart, for hun spør meg aldri om det lenger. Det er ikke sånn at jeg stikker hodet hjem til middag når jeg bor såpass langt unna. Så jeg prøvde å ringe, hun la på og jeg skrev «Jeg har hatt en følelse idag på at noe er galt, hvorfor legger du på?» 

Å der kom det. Tårene strømmet nedover ansiktet mitt.. Ikke de også, ikke nå. Jeg var vel egentlig forberedt på dette, hundene har vært dårlige lenge.. Begge to. Men to hunder som har vært en del av livet ditt i over 10 år? Brikkene falt på plass, for en del av meg døde sammen med de også. Det er vondt, det er så latterlig vondt å miste et dyr. Men denne høsten har jeg mistet alle tre. Kiara kommer ikke lenger til å hyle av glede når jeg kommer inn døra, og kenny kommer ikke til å ligge ved sidna meg å lage grynte lyder når han får kos. Bare fordi han er så lykkelig over at noen tar på han, fordi han en gang var en stusselig gatehund i Polen. Ariel er ikke lenger på rommet mitt å sover i sengen min om natten, eller tramper så venniner skvetter opp av sengen fordi hun kan høre hundene pese. Barndommen min er over. Og jeg føler hele livet mitt skriker «velkommen til livet, velkommen til voksenlivet» Det kapittelet av livet ditt er over Anniken. For er det ikke sånn.. At en bok har mange kapitler og noen stopper brått, men man kan alltid bla tilbake å se på det. Det forsvinner ikke. Jeg prøver å tenke på det hele sånn, og at jeg egentlig skal være ganske takknemlig for at jeg gikk igjennom det jeg gjorde i vinter. Ellers hadde jeg ikke taklet denne smerten. Man herdes virkelig opp igjennom årene, og ting man ikke lenger får gjort noe med, legges også bort. Når man har lest alt man kan av problemet og lært av det, er det okei å skyve boken under sengen, så lenge man vet at den alltid er der.
Eller som meldingen jeg fikk av Kaja samme dag som hundene gikk bort. «Ja herregud for et år? Alt som ikke skulle skje, skjedde. Rett og slett. Alt vondt som kunne skje skjedde, men samtidig skjedde noe helt fantastisk – og det var at vi møttes. Det er en av de få tingene jeg kan si  gjorde meg lykkelig oppi dette kaotiske triste året.. Herregud så mye det året her har tatt fra oss begge. Kjærlighet, livsglede, energi, nære og kjære. Men at vi har vært der for hverandre har gjort at vi akkurat har klart oss begge to.. Det var en mening med at vi skulle møtes, det vet jeg. Uten deg hadde ikke jeg vært her jeg er idag, thats for sure. Og jeg er evig takknemlig. La oss se på 2014 og tenke at  alt det vonde måtte til for å gjøre oss til bedre mennesker. Nå som vi er ett hakk klokere enn det vi en gang var, må vi ta med oss den lærdommen inn i det nye året. For det viktigste av alt, er å ikke la sorg gjøre deg bitter, men heller mer elskverdig. Sorg kan gjøre to ting med mennesker, enten gjøre en mer ydmyk og forståelsesfull – eller bitter og trist. Og vi skal definitivt la dette året gjøre oss sterkere, ikke svakere! Jeg ser frem til et nytt år sammen med deg jenta mi, men nye minner og opplevelser! 
Vi skal ta 2015 med storm!«

 Det er snart 2015. Året jeg er ferdig med 13 års skolegang, og tro meg.. Jeg skal ikke på en eneste skolebenk til. Jeg er ferdig, jeg har gjort mitt på den fronten. Jeg skal klare meg, jeg skal klare meg uansett hva 2015 bringer, så Kaja? La oss ta det nye året med storm. Vi gjorde hverandre ydmyke og forståelsesfulle, så la oss vise det i det nye året som kommer, la oss vise at vi klarte det.

-A9

Dette er tredje året på rad at jeg har blitt nominert av Vixen Blog Awards, alle årene har jeg endt som som finalist, men enda ikke fått noen «pris». Konkurrentene i år er sterke og det får vel bare bli som det blir? Uansett hadde jeg satt enormt stor pris på om dere ville stemt meg videre. Det er rart med det, men det er godt å vite at folk setter pris på det man gjør. Det man skriver og det man engasjerer seg i, sammen. Det skjedde noe igår som.. Var ganske tøft for meg, trodde høsten var ferdig med sine årlige «prøvelser», men det var den altså ikke.
Jeg har mistet mye jeg har elsket i år, det kan jeg ikke nekte på.

«Årets ungblogg er nyskapende, engasjerende og inspirerende med godt innhold og hyppige blogginnlegg»

-A9

For det første bruker jeg Canon 60d, med objektivet 50mm 1,8! ♥  Jeg tar alltid bildene mine i manuell for å stille inn på lyset og fargene! Deretter redigerer jeg bildene mine i pixlr.com og/eller picmonkey.com! Det jeg gjør her er egentlig kun å sette på filter og redigere farger. Selvom jeg har gått på media i flere år nå er jeg fortsatt ingen ekspert på photoshop. Jeg klarer ting bedre grafisk enn det bildetullet! Så igår fant jeg en dødskul effekt på picmonkey som gjør at bildene ser ut som de er tegnet! Det er hva jeg har brukt på disse bildene under med farge! Hvis man ser på håret mitt der fjæren er ser det faktisk ut som om det er tegnet med kritt! Så det er vel egentlig det! Når det kommer til tekst, glitter, bokser etc bruker jeg picmonkey! Prøv dere litt frem og trykk i vei! Det er ikke vanskligere enn det ♥ 

Nå er uansett ferdig med ALLE prøve eksamner til jul! Ææ, deilig. Så idag skal jeg på julemarked og bare slappe helt av.
Prøve å få litt julestemning uten snø!

-A9 

Selvom det er 4.Desember har ikke Stavanger tenkt å la snøen falle. Uansett er jeg verdens største fan av høsten, så egentlig gjør det meg ikke stort. Kulden, den lave solen og de fallende bladene gjør meg ikke annet enn sjeleglad. Lyset idag kan ikke beskrives, bilde med lyset som skinner mellom trærne var så vakkert at jeg nesten kunne begynt å gråte. Synd jeg ikke er naturfotograf, for det var umulig å faktisk ta bilde av det. Haha, høres kanskje dumt ut, men det er sånne ting som gjør meg hel. Det er mange som har spurt meg spørsmålet «ville du vært blind eller døv?» og jeg har svart blind. Å miste en av evnene sine må være helt forferdelig, og jeg er klar over at man kan leve et fint og normalt liv idag. Så langt har vi kommet. Men som det knakende rare hode jeg er må jeg si at jeg heller ville vært blind. Å ikke kunne høre trærne i vinden, vannet i havet eller snøen som krummer seg under føttene mine stresser meg. Jeg må få lov å være ærlig nok til å si det. Musikk for eksempel? Det er en stor del av livet mitt, og stillheten i mitt eget hode ville tært på mye. Jeg sier ikke at blinde har det bedre enn døve, eller motsatt. Jeg sier bare det jeg føler og tenker, begge er evner man ikke vil miste. Sånn er det bare. Å ikke kunne høre noen si «jeg elsker deg» gjør for meg vondt. 

(Har fått en god del reaksjoner på dette innlegget. Jeg må bare få sagt at jeg aldri prøvde å henge ut døve eller blinde på noen som helst måte. Jeg er ingen av delene, og kan heller ikke sette meg inn i situasjonen deres, det må dere huske. Jeg bare sa det jeg følte og tenkte. Jeg mente aldri at noen skulle føle seg hakket på eller såret. Virkelig ikke.) 

Jakke: HER / Bukse: HER / Sko: Primeboots / «Veske»: HER / Topp: Bikbok

-A9

Haha, det er ikke ofte jeg skriver om hverdagslivet mitt på bloggen.. Men nå har jeg faktisk blogget to ganger på en dag, noe jeg ikke har gjort på sikkert flere år. Så idag samlet jeg sammen noen bilder for at dere skal få se mitt utrolig spennende liv (hehe). Spytt ut om dere vil ha flere hverdagsinnlegg, godt å vite! Å nei, jeg har ikke fått meg ny bil? Jeg har leiebil, haha. Det er ikke annet enn en Fiat mettalisk blå 96 modell, like gammel som meg til og med! Lo meg ihjel når jeg fikk denne i hendene og savner nå min egen bil stooort. Likevel må jeg ta meg selv i at det er vel også bilen jeg hadde endt opp med uten hjelp av mamma og pappa. Så jeg skal egentlig bare være glad jeg har fått låne en bil i det hele tatt. Hvis noen lurer på hva som har skjedd med min egen? Hehe, den er på verksted fordi den har en bulk her og der?. Silje har forresten kommet seg oppover til Stavanger! Min kjære lille prikk på fingeren min (iallefall en av de) er forelsket i hele stedet. Godt er det å ha hun her også! Så idag har vi egentlig slappet av før vi tok oss en tur til Stavanger for å spise sammen med Stine! 

Så nå har vi kommet hjem og skal fylle i oss tre flasker vin mens vi skal spille kort. Når Silje først er på besøk må man iallefall være sosial! Så begynte plutselig kongeparken å slippe fyrverkeri! Dødskoselig.
Vi snakkes!

-A9

Fikk en kommentar her om dagen om jeg kunne vise frem noe av det jeg har kjøpt på ebay! Jeg har ikke fått alt enda, men denne dukket opp i posten her om dagen. Hvor kul er ikke denne? Jeg har lenge sett på et perkfekt «handlenett» som jeg kan bruke som veske. Føler denne kommer til passe dødsbra til en skinnjakke! Itillegg får jeg pcen lett oppi og mer enn som så! Denne skatten fant jeg igjennom ebay, men er kjøpt på etsy! Noe som er omtrent akkurat det samme som ebay! Resten skal jeg vise dere når jeg får det!

Denne finner dere HER

-A9

Rett etter nynorsk heldags igår tok jeg en tur på kjøpesenteret for å kjøpe et eller annet jeg kunne ha pcen min i.. Hva endte det med? Alt annet enn et pc cover iallefall.. Uansett fikk jeg med meg så utrolig mye fint og kreative Anniken slo virkelig til i går (haha).

Alle papir plakatene, saksen, hånden og lysene er ifra Upstairs! Mens hodeskall bilde er ifra Kremmerhuset!

Saueskinnsputen, reveputen og bilde er ifra Kremmerhuset!

Så fikk jeg endelig satt opp denne saken på kjøkkenet! Utrolig praktisk og dødsfin!
Denne er ifra Dr.Lykke og dere kan finne den HER på tilbud!

Hva synes dere?

-A9

Ååå, da var vi hjemme igjen! Kun 18 dager til jeg skal tilbake og feire jul med mamma og pappa, noe jeg nå gleder meg veldig til. Søndagen ble fylt med julemusikk, mølje og film. Var overraskende hyggelig å være tilbake i Drammen, selvom jeg hadde en liten klump i magen da jeg satte meg på flyet. Det er noe med det der, at når man ikke har så høye forventninger til ting, blir det også bedre enn forventet. Haha, så lærdommen her er vel at man skal se på alt som dritt, så blir det ikke det. Neida, men det er en lur ting å ha i bakhodet. Ting blir som regel bedre når man ikke har så mye tanker rundt det hele. Man setter litt mer pris på lykken også. Kan faktisk ikke tro at det er 1.Desember idag.. Hva fader gjorde jeg på denne tiden ifjor, og ikke minst hvor er jeg nå? Livet endrer seg fort, det skal iallefall være sikkert. Gudene vet hvor jeg er neste år..
Haha, da skal jeg huske på dette innlegget og lese det også. 

Jakke: HER / Bukse: HER / Topp: Bikbok / Sko: HER / Smykker: HER / Veske: HER

-A9

Ahh, det er så utrolig godt å være hjemme. Skulle ønske jeg kunne blitt her et par dager lenger også, men jeg må tilbake på skolebenken. Jeg har fått sett igjen jentene mine og det har vært så godt. Jeg og Silje tok oss en flaske vin ute igår mens vi spiste og snakket om livet generelt. Det var latter og tårer om hverandre, akkurat som jeg liker det. Idag er det derimot større tradisjoner i vente.. I dag er det faktisk LOV med nisser, julebrus, klementiner and so on. Haha, var så skuffet at jeg holdt på å dø når mamma fortalte at hun hadde syndet. Hun hadde tatt en klementin her om dagen og holdt på å dø av dårlig samvittighet så hun måtte bare si det. Hun er den personen som har bestemt dette her, så tok hun seg en klementin? Haha, det der skal hun få høre resten av sitt liv. Så idag skal vi slappe av med mølje, den tradisjonelle filmen «hjelp det er juleferie» og trommevirvel utenfor huset i det pappa setter i kontakten på det lysende huset vårt.
Så etter det er det bare for meg å hoppe på toget til gardemoen!


Fått helt dilla på denne sangen til London Grammar!

-A9

Herregud dere, gjett hvem som er hjemme i Drammen! Det er så godt. Jeg var faktisk litt skeptisk til å dra hjem. Det er mye jeg har gitt opp og dratt ifra, men livet mitt og ikke minst jeg er så totalt forandret. Jeg har utviklet meg sånn, lært av mine feil og formet meg mye som person etter at jeg flyttet. Jeg tok et steg her i livet som måtte mye «baller» til for å gjøre. Det var ikke bare bare å dra ifra alt jeg har kjent til hele livet, til noe helt nytt der jeg ikke kjente en levende sjel. Jeg kom meg igjennom kneipa og forstår nå at det var det viktigste valget jeg noensinne har gjort. Smilet mitt er ikke pådratt lenger, og kroppen min er for første gang rolig. Kjelvingen er nesten borte og livet er faktisk ganske fint om dagen. Jeg har det så bra med meg selv og de rundt meg, jeg kunne ikke ønsket meg mer akkurat nå.
For jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme til dette punktet. 

Så jeg tenkte å vise dere litt nytt treningstøy som nå er på tilbud! Jeg er kanskje ingen treningsnarkoman, men gymtøy må også jeg ha!
Haha, slipper ikke unna den biten.

Sportsbhen fra Puma koster kun 174 kroner og den finner dere HER

Superdigg treningstights fra Puma til 349 kroner! Tuller ikke når jeg sier at dette er det mest behagelige jeg noengang har hatt på!
Denne finner dere HER

Så til denne treningstoppen som også er fra Puma! Denne finner dere HER til kun 80 kr!!!!

Alle produktene er ifra INDIVIDU som har masse flere supre tilbud denne helgen! 
Nå skal jeg kose meg resten av dagen med julemusikk og venner, vi snakkes! 

-A9