Endelig føler jeg meg hjemme. Herregud, det føles ut som en evighet siden jeg startet å fikse rommet mitt. Men egentlig har det bare gått ett par uker. Nå er det uansett mer eller mindre ferdig! Idag fikk jeg opp hyllen og gardinene, og jeg er så fornøyd! Mitt største problem har vel vært å få plass til alle klærne mine, herregud jeg må selge mer klær på bloggen snart. For det er alt for mye enn hva jeg egentlig trenger, og bruker. Det har vært veldig rart å bo for seg selv. Det å faktisk kjøpe alt fra møbler og planter, til mat og rengjøring? Er noe jeg ikke er vant til. Jeg kan ikke lenger smiske meg til det fineste i butikken, eller det jeg egentlig har lyst på. Istede har jeg mått velge enklere og billigere alternativer. Det er sånne ting som får deg til å forstå at foreldrene dine ikke har alle pengene i verden. Egentlig får jeg litt dårlig samvittighet. For selvfølgelig vil man ha det man har mest lyst på i butikken? Foreldre vil jo såklart alltid prøve å strekke seg så langt de kan. Men jeg har funnet ut at billigere løsninger kan bli like fint. Så har jeg også vært så heldig at jeg har fått en en god del med møbler av Dr. Lykke! Anbefaler alle å sjekke ut nettbutikken deres! Leverer gratis på dør, og har helt fantastiske produkter.
Kunne møblert ett helt hus med deres møbler og interiør! ♥
 

Sengesett med blomster: HER / Sengesett med «gult»: HER 
Små krakker brukt som nattbord: HER
Speil: HER / Bord: HER / 

♥ Rop ut hvis det er noe annet dere lurer på hvor kommer fra, så svarer jeg i kommentarfeltet! ♥

-A9

Jeg syns det hele er så rart. At menneskers framtid nesten er basert på ordet selvtillit. Hva man våger å gjøre, og hva man ikke strekker seg langt nok til. Det er ikke noe å legge skjul på at jeg aldri har hatt en av de beste, heller tvert imot. Jeg har slitt mye med denne «selvtilliten» til meg selv. Så i det jeg fikk høre av jenter i vinter at jeg gikk rundt i gatene og trodde jeg var bedre enn alle andre? Ha.. Jeg forstår ikke hvor de får det fra, for når jeg er blandt folk er jeg heller en liten grå mus. Pleide iallefall å være. Så igår ble dette ett samtale emne mellom meg og en vennine. Hun spurte hvorfor jeg ikke klarte å stå i køer. Det er vel en av de tingene som enda henger igjen. Men før kunne jeg  ikke engang bestille min egen mat på resturanter, fordi jeg selv ikke turte. Hvor sykt er ikke det å si? Men det er sant. Jeg hadde null tro på meg selv. Så venninen min fortsatte å spørre. Hun lurte på hvordan jeg kom meg ut av det. Om det var pga av bloggen, siden jeg får mange kommentarer at jeg er «pen». At jeg ofte får bekreftelse på at jeg har ett pent ansikt. Men det som er så rart er at hvis til og med Justin Bieber hadde kommet bort og sagt at jeg var en pen jente? Hadde det ikke hjulpet meg noe. For det endrer ikke hva akkurat du tenker om deg selv, uansett hva andre sier. Man tar som regel til seg det negative, og det er veldig trist. Men når folk sier til meg at de syns jeg er flink til å sette ord på ting? Da blir jeg glad. Når folk sier de kjenner seg igjen i tekstene mine, og sier jeg skriver tankene deres? Det er hva som gjør at jeg får troen på meg selv. Det er kanskje derfor jeg er så ærlig også. For det er nettopp det jeg vil. Jeg vil ikke at folk skal føle seg alene i en eller annen fortapt verden omgitt av sosiale medier som spiser opp selvtilliten vår. Jeg vil få frem at tankene, følelsene, gledene og det triste i oss fortsatt eksisterer. Det skal ikke være tabu. Det skal IKKE være tabu å snakke om. Vi er bare mennesker vi også, kjøtt og blod. Men hodet vårt er det som definerer oss som person. Eller sjelen vår, om man tror på det. Det er hvem vi er.

Kjole: HER / Sko: Steve Madden / Clutch: HER / Belte: Bikbok / Hatt: Lindex

Jeg vet hvordan det er å føle seg fortapt, at ingen forstår, at man vil puste, men likevel dø. Livet er en rar sirkel. Men som årene har gått har jeg lært meg å gi mer og mer faen. Ingen skal noengang få bestemme hvordan jeg skal leve mitt liv. Ikke selvtilliten min heller. Vi kan få til alt vi vil klare, og akkurat det er helt sant. Det handler bare om litt tro, litt tro på at ting blir bedre. Stole på at verden har mye fint å tilby, selvom himmelen ofte er grå.

–A9

♥ I går fant jeg en liten butikk på hjørnet som hadde merket «Love Stories». Dere vet ikke hvor mange ganger jeg har etter dette merket i butikkene. Og endelig dukket det opp! Så jeg måtte ta med meg tre forskjellige godbiter hjem. Enkelt, minimalistisk, blonder og strikk ♥ Jeg har aldri vært så fan av bh´er. Haha, venninene mine klager ofte om at jeg må få på meg noe under toppen, men jeg hater det. Ubehagelig, stramt og unødvendig mye plass foran. Jeg er kanskje rar som sier det, men jeg liker det ganske flatt. Så undertøyet fra Love Stories klarer jeg å leve med. Vet ikke om noe mer behagelig og pent enn undertøyet derifra. Itillegg kan også mange av overdelene deres brukes som bikini! Så smack, der har man gjort ett lite «kupp». For prisene er litt stive, men totalt verdt pengene. ♥
Ahh, dere aner virkelig ikke hvor behagelig det er å ha på seg før man har prøvd! 

-A9

Ågud jeg surrer om dagen. Stresser er vel ett bedre ord. Idag dro Kaja hjem og sitter nå igjen med ett kaos av ett soverom. Vurderer nesten å legge ut bilde, fordi dere som tenker det verste? Det verre. Haha. Det ser faktisk ut som om en bombe har eksplodert. Det ligger klær, sko, lys, bilder og sminke STRØDD utover hele rommet. Så idag skal jeg få opp det idotiske klesskapet uansett hvor vanskelig det er, detter det ned? Så detter det ned. Skulle ønske jeg hadde arvet noe av snekker egenskapene til pappa, men det har jeg da altså ikke. Jeg er mer den personen som driter i hull i veggen og slår opp det som er. Nå leier jeg jo bare, så jeg får holde meg til teip eller lærer tyggis. Så grunnen til at dere ikke har fått sett leiligheten er fordi det er ett stort kaos. Haha, kunne faktisk skrevet om det i timesvis fordi det irriterer meg grønn. Jeg hater å ikke ha kontroll på ting, det er kanskje min beste og verste egenskap. For det er ikke alltid man har kontroll på sitt eget liv heller, og da slår ned hardt ned på meg. Jeg har iallefall lært meg å takke nei til ting. Jeg trenger ikke 100 sponsor pakker i posten hver måned, jeg trenger egentlig ingenting. Jeg har nok med å få til noe annet denne gangen, og det er nettopp Sweatshop serien. Det er kanskje stille for dere akkurat nå, men jeg kan love dere, mailen min er stapp full. Så noe skjer.
Bukse: Zara / Sko: Birkenstock / Jakke: Bikbok / Topp: Zara / Solbriller: RayBan 

Så nå skal snekker Anniken få opp klesskapet så jeg endelig kan vise dere leiligheten. 

-A9

♥Før jeg kjørte 100 timer til Stavanger fikk jeg løpt innom frisøren og fikset håret mitt! For dere som ikke vet det, har jeg tape extensions fra Hendrix hair! Har aldri vært så fornøyd med håret mitt siden jeg startet hos de i vinter. Etter at jeg hadde klippet av meg halve håret med kjøkkensaks. Haha, gikk litt varmt for meg, og det endte med at jeg fikk en real kort sveis. Så jeg måtte finne en god løsning, å Hendrix hair ble min redning. Så denne gangen bestemte jeg meg for å gjøre noe litt annerledes, nettopp å farge hodebunnen mørk! Føler jeg har vært «platina» blond i altfor lang tid, så nå som høsten kommer var det deilig å få litt dybde. Frisøren jeg bruker heter Julie, og til å være 20 år? Herregud, hun er så FLINK! ♥ For timebestiling: 45279004
Nå skal jeg plante meg godt under dynen etter en altfor lang dag, igjen. Jeg må lære meg å slutte med alt stresset mitt. Innimellom skulle jeg ønske det var veldig mange fler timer i løpet av en dag, mens andre er de alt for trege. Blir visst aldri fornøyd heller.. ♥

-A9

Nå er jeg godt plantet under dynen etter en laaaaang helg ♥ På fredag dro jeg rett til Oslo for å bli med på Findings festivalen, som da også var bursdagen min! 18 år! Hvordan den konserten var? Nei, godt spørsmål. Ble litt mye alkohol på en overgira Anniken den kvelden.. Haha, blir 18 engang, så får skylde på det. Uansett! Jeg har satt sammen en liten video til dere, sånn at dere kan få se neeesten hele helgen min! ♥
Kunne ikke fått en bedre bursdag på fredagen, har ikke smilt så bredt på lenge. Haha, var så utrolig godt å se jentene igjen, og uansett om jeg ikke husker hele kvelden, så hadde jeg det veldig bra! Var også utrolig koselig med dere som kom bort til meg, tusen tusen takk for kjempe fine ord ♥

Såå videre til lørdag.. Haha. Jeg har helt serriøst ikke hatt en eneste pustepause denne helgen. For i det jeg våknet på lørdag var det full fart. Mamma og pappa hadde invitert til selskap, og hvem som sto på gjestelisten visste jeg ikke selv. Så plutselig kom jeg hjem til både familie og venner. Godt jeg har kjent venninene mine i lang tid, sånn at de faktisk er godt vant med mitt rare hode. For familien min samlet på ett sted? Ågudamej. Da er det null stopp! Så på søndagen var det mammas bursdag, og på mandag hadde jeg oppkjøring. Så bare det å få ligge under dynen min her i Stavanger? Takk gud. For en helg.


Jeg fikk også forresten, BIL! ♥ Æææ, og jeg besto lappen på oppkjøringen min igår! Noe jeg ikke trodde skulle skje, at all..  Når var det alt plutselig skulle gå fremover for meg? Ting er for godt til å være sant om dagen, og jeg er faktisk bittelitt redd. Noe stemmer ikke, og det føles rart. Men likevel har jeg det veldig bra akkurat nå. Jeg har det fint, og brikkene faller på plass. Så må jeg takke alle dere seks jentene som kom en liten tur innom bursdagen min for å hilse! Var utrolig hyggelig  å møte mine egne blogglesere♥ Så igår var det «straaaaka vegen til Stavanger».. Haha, jeg og Kaja brukte 8-9 timer. Herregud for en kjøretur♥

Husk å ta på høy kvalitet! 

Vi snakkes!

-A9

 

 ❤ Ny leilighet betyr nytt interiør! Jeg har vært så heldig og blitt sponset med masse lekre møbler og interiørgjenstander fra dr.Lykke Interiør ❤

Så da tenkte jeg å sette igang en konkurranse der DU kan vinne valgfrie varer for 2500 kroner!

Bare klikk på bildet og vinn! – Superenkelt! 

Kommer et innlegg senere med bilder fra leiligheten 🙂 Under kan du se noen av produktene som dukker opp!


/Sponset Innlegg

– A9

Herregud, jeg vet ikke hvordan jeg skal takle denne følelsen. Det å bli 18? Jeg tror jeg har snakket om det siden jeg var 10 år. Jeg er født inn i en liten familie og har alltid vært den yngste. Så i alle år har jeg sett opp til kusinene, fetterene og søstrene mine. Alt de kunne gjøre, som jeg ikke kunne. Så dere kan tenke dere hvor mange år jeg har mått leve med det. For det kom liksom ingen etter meg heller, så jeg forble den lille plagsomme i familie treet. Heldigvis for familien har det endret seg med årene. Jeg er kanskje fortsatt forferdelig plagsom, men idag er jeg «stor». Jeg har alltid hatt en eller annen enorm trang til å føle meg fri, uavhengig av andre rundt meg. For egentlig har jeg vært veldig heldig med det å få lov til ting. Mamma og pappa har sagt ja til mye opp igjennom årene. For hadde det ikke vært for dem hadde jeg heller ikke fått oppleve alle de «store» tingene i livet mitt. Som f.eks reisen til Kambodsja. Mamma hadde ikke verdens fineste barndom, så det har alltid vært utrolig viktig for henne at jeg skulle få oppleve alle de tingene hun ikke fikk mulighet til. Det er jeg evig takknemlig for. Men likevel har det vært et eller annet i meg som aldri helt har fått sluppet ut. For de sjeldne gangene jeg faktisk fikk ett «nei» følte det ut som om hele verdenen min gikk i oppløsning. Jeg følte meg som en liten fugl i ett bur, som ikke fikk lov å fly. Men nå er døren åpen, og det vil den nå forbli. Bare det å vite at jeg kan reise hele verden rundt med mine egne ben og en ryggsekk? Den følelsen kan ikke beskrives. Det er ingen som kan stoppe meg i å gjøre akkurat det jeg vil, uansett hva. For jeg har aldri fått bestemt meg om det er en god eller dårlig egenskap jeg har. Haha, jeg aner ikke hvor mange som har sagt i løpet av årene «Anniken er vanskelig å forstå seg på, men er det en ting jeg vet? Er det at når den jenta først har bestemt seg for noe, så skjer det uansett hva man sier. Ingen kan stoppe den ilden der» For akkurat det er veldig sant, så har man først forstått den tingen ved meg? Er man på ganske god vei. For i dag er jeg 18 år, og jeg tror ikke jeg har smilt så bredt på over ett år. Følelsene strømmet på rundt 23.30 og jeg klarte ikke stoppe å gråte. Det rant og rant, men denne gangen var det ikke av smerte, men glede. Den følelsen er det lenge siden jeg har kjent. I ett lite øyeblikk var jeg lykkelig. Som den følelsen jeg pleide å få når jeg satte meg på hesten min, for å så løpe over jordene. Bare meg og en eller annen sjel som ikke snakker. Med vinden som blåser i håret og følelsen av å være fri. At kroppen letter og plutselig? Stopper hode å tenke, fordi det nettopp ikke er noe å tenke på. Man blir rett og slett så oppslukt i det sekundet du er i at kroppen slipper alle tak. Den følelsen fikk jeg idag. For nettopp det er en større start på noe bedre, enn på veldig lenge.
I dag føler jeg at en ny puslebrikke endelig fant plassen sin, i dag føler jeg meg fri.


Kjolen kan dere finne: HER 

-A9

Haha, herregud jeg lo godt når jeg åpnet denne katalogen fra Russedress sin årskatalog. Så jeg tenkte jeg måtte vise dere noen av bildene! Mange av dere har sikkert fått katalogen i postkassen allerede, så det er ikke noe å lure på hvilken leverandør jeg skal ha i russetiden! Alle i Russedress er en fantastisk morsom gjeng, og jeg er så heldig at jeg skal få lov å blogge for all russ frem til Mai på Russ.no sin side!
Så hvordan jeg forbreder meg til russetiden vil dere få se der, både før og i russetiden ♥ Sjekk ut bloggen HER!

Hoho, mr. handsome over there..

-A9

Det er utrolig mange som lurer på hva de kan gjøre for å gjøre en forskjell rundt alt dette styret. Alle dere som har lyst til å gjøre noe? Jeg trenger nettopp deres hjelp veldig snart. Som sagt har jeg en liten plan, men den planen tar også litt tid å gjennomføre. Så jeg vil gi dere beskjed! Min lille plan er noe jeg aldri kommer til å kunne fullføre alene, så jeg trenger dere sårt. Dere skal også vite at ting ikke stopper her, man må ta litt i puljer. Akkurat nå har jeg nok med å få så mye frem for orginisasjoner og folk som alene faktisk kan få gjort en forskjell. For læreren min sa så fint idag, at de som mener de sitter på sannheten alene, er som regel farlig. Å det er veldig sant. Man skal lete etter sannheten og den veien er som regel mer spennende enn målet. For de som tror de har sannheten, er de som har makt her i verden. Det er lettere å ta avgjørelser når man har lite kunnskap. Så fortsett å spre kunnskapen deres, for alt i alt er det kunnskap som tilslutt seirer. Hold foredrag på skolen om dette, spør damen i kassen og press på alle mulige knapper dere bare kan! Man blir sterkere sammen. Så for at ikke bloggen min plutselig skal bli en politikerblogg, kommer jeg til å fortsette som nomalt uansett planer! Jeg  har nå endelig fått plassert meg i leiligheten, og det kommer til å bli så fint! Gleder meg til å vise dere. I forrige innlegg fikk dere iallefall se litt av stua! Jeg trives så utrolig godt om dagen og kjenner at kroppen letter mer og mer. Bare det å kunne gå ut av døren og se nye ansikter er så sinnsykt befriende, om det er rett å si. Så er det kun en ting jeg venter på om dagen, og det er bursdagen min. Herregud jeg kommer til å grine meg ihjel. 18 år. Det har jeg ventet 18 år på det folkens. Å jeg tror alle ser på det som et tall der man er fri. Det er da du faktisk kan kjøpe deg en flybilett og haike igjennom hele verden om man har lyst. Verden blir større, finere og lysere. Jeg klarer ikke vente.

Skjørt: HER / Croptop: HER / Sko: Zara / Solbriller: HER

-A9