Topp: Bikbok / Shorts: Gina Tricot

Sist jeg satt her å tok bilder holdt jeg Theo, nå er det valpene hans som er med. Tiden forandres, å at den går så mye fortere enn jeg tror. Igår var vi i Sverige, kjøpte en bursdags presang til mamma og spiste asiatisk mat. Så var det denne lykkekaken, den som kostet 5 kroner. Den jeg har sett på utallige filmer og tv-serier, den med en liten papirlapp inni. «You should think of yourself once in a while»  sto det skrevet på både engelsk og svensk. Den betydde ganske mye å få, det var så rart. Det er jo ikke lenge siden jeg skrev innlegget til dere, om all mobbingen. Der jeg omtrent startet teksten med å si at jeg må begynne å passe litt mer på meg selv. Det er ikke så lenge igjen av sommeren og den 6.August tar jeg turen ned til Spania. 10. August har pappa bursdag, 22. August har jeg bursdag og 24. August har min mor bursdag. Jeg orker ikke lenger være trist og lei meg, nok tårer har rent nedover mitt kinn nå. Jeg vil nyte det siste av det sommeren har å tilby før skolen starter igjen. Herregud, jeg begynner i 2. klasse nå. Hvor ble året av som 10. klassing, stolt over å begynne på vidregående? Det er snart ett år til jeg er 18 år. 18ÅR! Jeg er snart helt voksen, å året som 17 vet jeg kommer til å gå fort. Mye fortere enn jeg tror.

-A9

God morgen søtinger! Jeg har fått veldig mange spørsmål angående designet mitt. Det er laget av ingen andre enn flinke Cecceaya! Som dere sikkert vet har hun lagd enormt mange bloggdesign for toppbloggerne på blogg.no 
Hun er utrolig flink, å lager utrolig mange gode videoer, disse kan dere se (HER)! Tror ikke jeg vet om noen som er flinkere med redigering og foto enn det hun er. Stort talent gående på to ben med andre ord! 

Her er også bare noen andre design hun har laget. Nå skal hun også kanskje begynne med bestillinger igjen, noe som jeg synes er supert! For akkurat nå lager hun kun design til de som har over 1500 lesere, men selv jeg vet at det er veldig mange som vil ha fatt i ett av hennes design. Det er jo forståelig. De er like nydelige som hun er. 

DERE KAN FØLGE BLOGGEN HENNES HER

-A9

Bukse: (Stylegodis) / Topp: Random butikk i Roma / Armbånd: Bjørg / Solbriller: SUPER

Tjohei, Anniken har endelig ankommet Fredrikstad. Jeg har opplevd mange byer i Norge nå, men er det en by jeg alltid vil tilbake til er det her. Jeg kunne flyttet til Fredrikstad, jeg elsker stedet! Jeg er på besøk hos familien og storkoser meg. Buksen dere ser over fikk jeg nylig i posten fra Stylegodis. Jeg har lenge sett etter noen skikkelige boyfriend jeans, å disse er helt perfekte. Mamma er ikke helt fan, ikke kusinen min heller, men jeg digger de! Det er Levis bukser som har blitt fikset og trikset med. Sååå, har jeg jo fått enda en fin gave av Mikkel. Redd jeg aldri får gitt nok tilbake, men er veldig takknemlig. Smykket er fra Bjørg, som er yndlings merke mitt innen smykker. Jeg bare elsker alt hun lager, at det er så annerledes. Jeg hadde jo det enkle armebåndet fra før, det med kun en ryggmarg på håndleddet og en på fingeren. Så tusen takk, Mikkel. 

-A9

Æææ, kjøpte meg verdens fineste bikini overdel da jeg var i Sandefjord! Den er utrolig nok fra H&M. Mikkel skulle ta bilder til russekatalogen til russeservice, så etter noen altfor varme timer bestemte vi oss for å ta ett bad. Sandefjord er en altfor nydelig by, med glade mennesker og skikkelig båtliv. Skal forresten prøve å få til en outfit post litt senere! Føles som en evighet siden, å jeg har jo fått så mye fine klær jeg må vise dere! Ha en fin fin dag alle sammen!

-A9

 

Undertøy fra Accessorize / Bikini fra OVS / Blomsterkrans fra Ødderøya (ikke ny)

Genser fra Zara / Bok og Indisk te fra flyplassen / Neglelakk og Lipgloss fra Estée Lauder / Foundation fra Sephora / Sko fra Zara

Solbriller fra merket SUPER 

Å plutselig var jeg hjemme i Norge igjen. Grunnen til at jeg ikke blogget de siste dagene av turen var rett og slett fordi den fikk en litt annerledes slutt enn det jeg så for meg. Torsdagen ble ikke som jeg trodde den skulle bli. Alt startet med at jeg og Charlotte kom hjem fra shopping, det som ventet oss inn døren til vertsfamilien var 7 gråtende jenter og en vertsmor som var fly forbanna, hva hadde vi gjort nå? Fra dagen vi kom til Roma var jeg veldig fornøyd med vertsfamilien min. Jeg hadde jo tross alt gledet meg til å bo i noen andres hus midt i store Roma, hvor spennende var ikke det? Når jeg og Charlotte var i Malta bodde vi bare på hotel, så det var også en trygghet for min mor at vi skulle bo trygt hos en annen familie. Jeg var enig i og med at dette kurset var mer selvstendig enn det forrige. Denne gangen hadde vi ikke ledere med oss overalt, vi måtte klare oss selv. Idet vi kom møtte vi en litt eldre dame ved navn Daniella, i papirene våre stod det at vi skulle bo hos datteren Flavia.. Men vi gadd ikke bry oss noe om dette, det var jo tryggere å bo hos moren uansett. Dette var den første rare tingen som skjedde. Deretter møtte vi på 3 andre jenter, som alle bodde i samme hus. Men til middag var vi plutselig 9, disse bodde 200 meter unna hos en helt fremmed mann, men i papirene deres stod det også at de skulle bo hos datteren til Daniella. Derfor måtte de komme til oss hver morgen og middag for å i det hele tatt få mat. Jeg tenkte jo straks at dette var rart, men ville ikke være prippen ovenfor noen av EF lederne så jeg godtok det som det var. Det var jo ikke jeg som bodde hos den fremmede mannen, så jeg tenkte de ville si ifra selv om det var noe. Dagene fortsatte veldig fint, Daniella var utrolig koselig, men jeg merket fort at hun begynte å favorisere oss litt. Spesielt mellom meg og Charlotte. Daniella var veldig opptatt av henne, å sa ofte at hun så bra ut mens jeg stod vedsidna så hun bare bort på meg og fortsatte å snakke med Charlotte. Rart.. En annen ting jeg la merke til var at hun var spesielt frekk mot en av jentene, hun var fransk. Andre ting jeg la merke til var maten, til frokost fikk vi melk som ikke sto i kjøleskapet og cornflakes. Nam.. Middagen var som regel ris, poteter og pølser, men denne maten var alltid kald fordi Daniella aldri var hjemme. Til drikke fikk vi alltid vann, men den ene dagen stod det plutselig øl på bordet og ingenting annet. Visste hun ikke at vi var mindreårige, og at på EF sine reiser var det ikke lov å drikke?

Så på Torsdagen når jeg og Charlotte kom hjem ble vi dratt rett inn på rommet med de andre, der de fortalte at Danielle hadde klikket. Hun hadde begynt å skrike til jentene på Italiensk, noe bare en av de forsto. Deretter hadde hun begynt å kaste ting rundt seg, både tallerkner og kjeler som hun smalt i vasken på kjøkkenet. Jentene var livredde, alle gråt og turte ikke gå ut. Jeg trodde de kanskje overdrev så jeg gikk ut igjen for å spørre om litt vann, eneste reaksjonen jeg fikk av hun var at hun pekte på vasken, deretter smalt hun igjen døren bak meg da jeg gikk ut. Med så mye kraft at nøkkelen datt ut av døren. Vi bestemte oss for å ringe EF sin nødtelefon. Etter mye om og men virket det ikke som om EF lederne trodde oss i det vi fortalte hva som hadde skjedd, men de kom etter ca 30 min.

Å det var først da jeg også ble redd, jeg hadde ikke felt en eneste tåre enda. Det virket som EF lederen ikke trodde oss, 9 jenter satt å gråt foran han, der de fortalte at de ville ut av huset med det samme. Han smålo, så rart på oss og svarte «hvor skal dere da bo?» Nå begynte jeg å bli sint, skulle han ikke forstå alvoret her? EF som er ett så stort selskap skal ha problemer med å sende oss på ett hotel om det så var en nødsituasjon? Flere timer gikk og han tok oss med ut for å prøve å løse problemet. Danielle var kun sint å sa hun ville ha oss ut, at vi var fæle. Det var da han begynte å se tegningen. I det vi skulle tilbake igjen hadde han ringt og styrt i flere timer, og klokken var nå 12 på kvelden. Han hadde funnet nye familier til alle 9 jentene. For når vi kom tilbake for å hente bagasjen vi allerede hadde slengt sammen, ville ikke Danielle lukke opp døren. EF lederen forsto nå at noe var rart, etter 30 min lukket hun endelig opp. Da var huset helt mørkt, hun hadde slått av alle lys og det var ikke ett menneske å se. Vi hentet bagasjen, kom oss i en taxi og videre til en ny familie. Dagen etter fikk vi vite at hun hadde blitt kastet ut som vertsfamilie av EF. Daniella hadde mistet jobben sin. Heldigvis kom vi til verdens nydligste familie de siste dagene av språkreisen. Der vi fikk ordentlig varm middag og cappuccino på mornigen. Hun var utrolig god med oss å brydde seg ikke om rommet vårt ikke var super ryddig vær gang vi gikk ut, hun mente det var vårt rom, så det skulle ikke hun bry seg med. Jeg vet iallefall med meg selv at jeg aldri kommer til å bo hos en vertsfamilie igjen med EF, en vond erfaring er nok. 

-A9

For ikke altfor lenge siden fikk jeg en VS bikini i posten som dere finner HER. Men med min uflaks var overdelen litt for liten, så jeg har bestemt meg for å gi den til en heldig leser! 
Alt dere trenger å gjøre er å trykke på  begge «liker» knappene under. Deretter legger dere igjen navn og epost adresse i kommentarfeltet! Lykke til!
AVSLUTTET

//

-A9

Tårene renner, hvem skulle tro at jeg hadde så mange omtenksomme lesere. Applaus til dere, virkelig. Jeg vet ikke hvordan jeg kan få takket dere, 107 kommentarer med innhold som forteller meg at jeg er sterk, vakker, snill, omtenksom and so on.. Dere skal vite at jeg har lest hver eneste kommentar til den minste detalj. Å jeg blir lei meg over hvor mange som enten har følt det samme eller blir mobbet og utestengt den dag idag. Jeg skulle ønske jeg kunne kommet å hjulpet dere, men det kan jeg ikke. Å det er nettopp derfor jeg delte min historie, så dere skal vite at dere ikke er alene. Dere har iallefall trukket meg enda mer ut av den lille boblen jeg suser rundt i. Å det er jeg så inderlig takknemlig for. Tusen takk, tusen tusen tusen takk til dere alle. 
Så nå tørker vi tårene her, å prøver å se litt frem over. Jeg koser meg enda i Roma, å det er både trist og godt at jeg skal hjem på Lørdag. Mest av alt gleder jeg meg til å ta en laaang dusj i Norskt vann, haha! Jeg føler meg alltid litt møkkete i utlandet.. Aner ikke hvorfor. Igår var vi iallefall på verdens nydligste lille resturant, utseende har så mye å si når man skal spise ett sted. Folkene her kom fra Napoli, å det er der den beste pizzaen og pastaen blir lagd. Så de kunne sakene sine med andre ord. Glade var de også alle mann, haha dere ser kanskje karen som smiler bak meg. Godt å se folk lette litt på smilebåndet om dagen. Så må jeg jo fortelle at jeg har en Italiensk kar til dere! Haha, førstemann til mølla. For idet jeg skulle betale regningen kom en av kelnerne bort å sa «here is a frog for you». Jeg ble små satt ut, en frosk? Haha, søt var han. For han hadde nemlig laget en liten frosk av en papirlapp og under var både navnet og nummeret hans. Så er det noen der ute som er keen på en Italiener så er det bare å kjøre på!

-A9

Kjole: Zara / Armbånd: Tusenfryd / Veske: Glitter

Så var det denne tiden igjen, den sekundviseren på klokka jeg alltid snakker om. Den går fort når vi har det bra, men sagte når vi ikke har det. For ett minutt kan føles som en time, eller ett sekund. Det er det du selv som bestemmer. Hvor rart er ikke det? Jeg har det fint her nede, så min klokke går relativt fort. Det føles ut som om jeg kom igår, men faktumet er at jeg snart skal hjem. Over en uke har allerede sust forbi, men også enda en uke av sommerferien. Det er så viktig å sette pris på de små tingene, for tilslutt er det de som var de store.. Jeg lever  med ett veldig tungt sinn, det har jeg nå godtatt. Istede må jeg gjøre det beste ut av det. Jeg må begynne å tenke litt mer på at jeg skal ha det bra med meg selv, og ikke hva alle andre krever rundt meg. Så kanskje unnskyldningen min denne gangen er noe annet enn at nettet er for dårlig.. Jeg har aldri snakket så mye om det, men jeg har alltid innerst inne trodd at jeg har vært en smule deppresiv. Ikke fordi jeg ikke har det noe bra, tvert imot. Det er derfor jeg aldri fant noen forklaring. Jeg har det så utrolig mye bedre enn de fleste. Faktisk? Kunne jeg ikke hatt det bedre, jeg har alt jeg trenger og mer til. Haha, here we go again, jeg er en tankefull person rett og slett. Jeg tror mye er fordi jeg er en veldig usikker person, usikker på meg selv, og på andre. Mest av alt tror jeg grunnen er fordi jeg ble mobbet. Wow, der sa jeg det.. Grunnen til at jeg forteller det er fordi jeg vet mange av leserne mine blir det, i dette sekund. For jeg ser dere, jeg ser hva dere skriver til meg å dere skal vite at dere ikke er alene. For sannheten er at jeg ble mobbet igjennom hele barneskolen..  I 5.klasse hadde jeg ingen venner. Jeg har opplevd å bli utestengt på alle mulige måter, men også fått kjenne på hvordan jenter kan være mot hverandre. For det gikk så langt at jeg sto gråtende i gangen med litt blod under foten. Under hadde en spiker gått igjennom skoen min, men også litt inn i huden min. Grunnen var en lek, gjemsel. Jeg måtte alltid stå, deretter gjemte de seg. Dere tenker dere sikkert resten, for jeg fant de aldri. Deretter løp jeg hjem gråtende, igjennom den samme hekken som alltid. Men denne gangen var det en planke satt opp, med en spiker vendt rett opp. Den løp jeg på.

Så grunnen til at jeg ikke takler køer,  store folkemengder, folk som stirrer, spørre ukjente folk om ting eller bare være utadvent er fordi jeg aldri fikk noen grunn. Jeg fikk aldri vite hvorfor jeg ble mobbet og utestengt. For sannheten var at jeg aldri hadde gjort de en flue fortred. Så jeg begynte å tenke andre veier, jeg begynte å analysere meg selv fra topp til tå. Jeg begynte å finne ting på meg selv som jeg ikke likte, f.eks ørene mine. Jeg fant ut at det ene øret mitt var litt større enn det andre. Min løsning med dette var å gå i pannebånd konstant fra 3-4 klasse. Jeg tok det ikke av, ikke engang når vi hadde svømming. Uansett hvor vondt det var å ha det på, ville jeg ikke ta det av. Aldri i livet.  Dette fortsatte i flere ting, som tær, stygge negler, og ikke minst øyenvipper. Jeg hadde fått for meg at begge øynene alltid skulle være like. Dette var i 6. klasse. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg gnei av meg all mascaraen jeg nettopp hadde tatt på fordi det ikke var helt likt. Deretter tårer. Disse «feilene» har jeg funnet mange av. Å jeg vet fler der ute gjør akkurat det samme som jeg gjorde. Atså? Hvem går på gaten å ser på de man syns er styggere enn seg selv? Nei, oppmerksomheten er vendt til de som er penere, de som har det du tror du ikke har. Som sagt, dette gjorde store spor i meg. På alle mulige måter. Til å med på kjæreste veien.. Jeg har aldri hatt en kjæreste før Mikkel, rett å slett fordi jeg ikke taklet det ordentlig. Jeg taklet ikke at jeg måtte ordne meg for en annen person, eller at han kunne se mine feil å stikke av. Derfor stakk jeg av før noen andre kunne tenke seg tanken til å gjøre det. For det var det jeg innbilte meg. For jeg husker du som kastet en femti øring på meg i 3.klasse mens du sa «skaff deg ett liv» deretter lo du. For deg husker jeg godt, å jeg vil heller aldri glemme deg. Så gratulerer for det. For det verste av alt sammen var at oppa all mobbingen og utestengingen var bestemoren min dødssyk. Det hadde hun nå vært i 5 år. 

Heldigvis har mamma og pappa alltid stått ved min side, en mamma som sendte brev til både foreldre, rektorer og lærere. Truet her og der at jeg skulle ut av skolen.Uten mamma hadde jeg ikke vært den jeg er idag. Hun lærte meg at jeg kan ikke dytte bort problemene mine, de må pirkes på. Kanskje det aldri vil gi slipp, men jeg vil alltid vokse meg sterkere. Å det har jeg! Jeg har blitt sterkere, å det at jeg er her i Roma gjør at jeg må kaste meg ut i alt det jeg ikke takler. For her er det store folkemengder, det er folk som titter og jeg må spørre ukjente folk om ting.  Jeg er så glad for at jeg har funnet en ting som jeg vil vie hele livet mitt til, det å reise. Det gjør meg sterkere. Jeg vet ikke engang hvorfor jeg forteller dette, men det måtte vel ut til dere en dag også. Jeg ville aldri trodd at dette ville være deilig å dele, men det er det. Jeg håper noen der hjemme sitter å tenker at dere er så utrolig mye mer verdt enn å bli tråkket på. At dere kommer dere på skolen etter denne ferien å driter i alle de som slenger en stygg kommentar. For jeg kan love dere, at en dag, er det de som er taperne. Selv om det ikke virker sånn nå.. Den som ler sist, ler best. Å selvom jeg har store arr, selvom jeg kanskje sliter litt psykisk innimellom så vet jeg at det en dag vil gi slipp. Ikke fordi jeg dytter det bort å glemmer det hele, men fordi jeg finner en løsning.  Jeg er ikke flau over å gråte lenger, idag gråter for det meste av glede. Å det unner jeg dere alle, for da har dere begynt å sette pris på de små tingene. Når dere kan gråte av en helt normal solnedgang, kun fordi den er så vakker.
Jeg er ikke lenger lille usikre Anniken som nesten ikke turte å gå ut av huset, jeg er noe mye mye mer.

-A9

«Jeg er forelsket i byer jeg aldri har sett, og mennesker jeg aldri har møtt«

Kjære Roma, jeg elsker deg. Jeg forguder denne byen. Når jeg trodde Malta var den fineste jeg hadde sett, topper denne byen kaka. Hvor flott er ikke det? Tanken på at en dag er det noe annet som skal toppe Roma. For reisingen min skal aldri stoppe, det har jeg lovt meg selv siden jeg var liten. Å det løftet skal jeg holde, om så jeg må spare hver krone jeg tjener for resten av mitt liv. Så idag sto vi opp litt senere enn normalt, rundt ni fordi skolen startet ikke før tre. Er så glad for at jeg og Charlotte (besøk bloggen!) deler rom, husker jeg var livredd for at vi skulle skilles idet vi kom til vertsfamilien. Men alt er bedre enn forventet. Eneste negative jeg har å si til nå er at maten er veeeldig dyr her.. Altså, det blir ikke så mye shopping på meg for å si det sånn! Skulle kjøpe meg ett par solbriller tidligere på dagen som jeg falt HELT pladask for. Så mye at jeg nesten vurderer å leve på vann og brød hele neste uke for å få kjøpt de.. Fikk ett lite sjokk av prislappen på 340 Euro… Fack..  Men jeg klarer ikke få de ut av hodet, samtidig som det var kun ett par igjen. Hva gjør man da?! Det verste jeg vet er å dra hjem fra ett sted å konstant tenke på den ene tingen du ikke fikk kjøpt.. Uansett, jeg trives så utrolig godt. Både med familien og skolen. Dere ser forresten en av jentene vi bor med på det øverste bilde! Laurence fra Canada. Uuutrolig koselig jente, ikke minst søt. ♥ 
Nå skal vi legge oss for å få oss litt søvn før skolen imorgen! Ah, forresten! Grunnen til at jeg ikke har svart på spørsmålsrunden enda er fordi jeg tenkte jeg skulle lage en video! Med både meg og Mikkel (har ikke fortalt deg det enda nei)! Så får dere høre litt om begge to, siden omtrent 98% av spørsmålet var enten om Mikkel, eller oss sammen.. Haha!
♥

-A9