Kaja, ordløs. Hvordan kan man beskrive sin egen halvdel? Noenganger blir det vanskelig å forklare, for man føler man sitter å skryter om sin egen bedre side. Det er akkurat sånn det føles. Som om jeg fyrer løs en rakett om hvor fantasisk jeg selv er. For Kaja er min bedre side. Hun er real, sterk, god og tolmodig. Hun tok meg under vingen når ingen andre ville se ansiktet mitt. Mens andre jenter tok tak i drikken min på fest, slang den i seg og smalt den ned på bordet mens de sa «fyfaen det smakte hore», var det Kaja som ville snakke med meg. Hun mistet en hel vennegjeng fordi hun måtte velge mellom å henge med en blond blogger fra Drammen som ingen likte, eller minste alle jentene hun hadde kjent hele livet. Jeg husker jeg ba på mine knær om at hun måtte slutte. Slutte å henge med meg, for jeg ba hun aldri om å velge.
Så hvem er Kaja? Kaja er det mest fantastiske menneske jeg noensinne har møtt. Kaja viste meg kjærlighet. Kaja var den som gjorde at jeg forsto at det gikk ann å bli glad i mennesker igjen. For jeg hatet de, jeg hatet de alle sammen og jeg taklet ikke lenger å være sosial. Jeg stengte meg inne i 2 år, som et udyr ingen ville ta på. Jeg var ødelagt, såret og hadde en angst for verden. Livet spiste meg opp litt etter litt helt til jeg trodde at jeg skulle dø. Ingen burde føle den smerten jeg engang gjorde. Jeg var en levende død. Et tynt skjelett med store blåe ringer under øyene som så ut som slag. Men hun myknet det. Hun viste meg hvordan det var å gi noen en klem, og hun fortalte meg at det ikke skulle være rart å sitte ved sidna et annet menneske. Så tilslutt fikk hun meg til å smile. Små øyeblikk som gjorde at jeg lo. Noe som skremte livet ut av meg samtidig som jeg lo igjen, så litt til og enda litt til. Kaja er et av de menneskene som reddet livet mitt.
Kaja og jeg har vært igjennom helvette og tilbake. Vi har grått sammen, ledd sammen, dyttet hverandre og skreket. Vi har reist sammen, vi har løpt sammen og vi har opplevd ting sammen. Vi har støttet hverandre til den dagen i dag. Kaja er et av de menneskene jeg kunne prate om bloggen til. Hun var stolt av meg. Hun ville høre om alle tingene jeg fikk til, å var ikke sjalu. Hun slang ikke en ignorant kommentar til meg, som de fleste gjorde. Hun dro meg opp istedenfor ned, og hun unnet meg det hele. Kan dere tenke dere det? Kaja var glad på mine vegne. Å det for meg er ekte pure kjærliget. Det å være glad på noen andres vegne. Det er en egenskap få mennesker har.
MY BESTFRIEND
Jeg elsker deg Kaja. Jeg elsker deg så mye at det noenganger gjør vondt. For når du har vondt, har jeg vondt. Når du er lei deg er jeg lei meg og når du er glad, er jeg glad. Jeg vet i dag hvorfor skjebnene våre skulle krysses. For jeg skulle møte deg på veien, det var bare ment til å skje. Det lå i kortene at jeg skulle få min aller beste vennine i den verste tiden av livet mitt. Du ble venn med et vrak. Et sentimentalt vrak som ingen ville være med. Jeg skjønner ikke hvordan du orket meg. Jeg skjønner ikke hvordan du holdt ut med de depressive tankene og alt saltvannet som strømmet gjennom øyene mine. Jeg skulle gitt deg hele verden om jeg hadde hatt den. Det er en setning som sto meg veldig nært med noen jeg elsket engang i mitt liv, og nå gir jeg den til deg. Setningen som aldri skal glemmes, med to og to ord sammen. Jeg elsker deg Kaja.
Du og jeg, jeg og du, vi to, oss to, sammen, for alltid, evig og alltid.
-A9
Så herlig innlegg!
Digger deg Anniken!?
For ett fantastisk innlegg! Jeg er såå glad du har en sånn venninne, forholdet deres høres helt skjønt ut! <3
Et innlegg man bare måå smile av 🙂
Herlig!
Du er bare en så fantastisk varm og god person Anniken!! At noen kan være slemme mot deg? Nei, det kan jeg bare ikke forstå! Du er en ekte person, med ekte følelser, sterke men saklige meninger og det vises i bloggen din på best mulig måte!! Du er en sånn person som gjør at andre vil bli bedre enn hva de har vært! Det finnes to jenteslag her i verden ; den ene består av kun rykteslang, baksnakking, mobbing, horete og motbydelige. Den andre gode versonen, er deg.
Stå på Anniken! Vi heier på deg!
haha dette fikk meg for en eller annen grunn til å gråte.. helt nydelig!
så koselig innlegg! betyr mye med en så god venninne<3
Jeg er 18 år og skal til new york i slutten av måneden, og lurte på om du kanskje kan lage et innlegg over hva man burde gjøre og få med seg mens man er der. også lurer jeg på hvordan du kommer inn på nattklubber osv når du ikke er 21, og hvor jeg burde dra?
Det kan jeg prøve på!:)
Nydelig innlegg! Som ovennenvnte så gråt jeg en skvett jeg også.. haha! Tror du er en sånn person som kan skrive et innlegg om en gråstein på en sånn måte at man sitter og gråter mens man leser det, for det blir så levende. Du er så flink, Anniken <3
Hei!
Nydelig hår! setter du inn clip on extensions eller har du «varige» extensions? Kan du pliis lage en tutorial om ditt hår ??
Jeg setter på hos modern design på sandvika! 🙂 varige:)
Elsker å høre slike historier det er så fint! Kunne ønske jeg kunne ha en slik historie og fortelle
Åh, nå fikk du meg til å gråte, igjen. Fader altså. Men hvis vennskap kan vises gjennom bilder, sitter jeg nå og ser på vennskap, for det er akkurat slik vennskap skal og burde være. Og ordene du bruker om Kaja, gjør at i hvertfall jeg blir varm i hjertet og som jeg skrev, begynte å gråte. Gråte fordi jeg savner å ha en slik person i livet som ville gitt sin verden til meg og omvendt, jeg har kun nære, men ikke nære nok, dessverre og det gjør faktisk bittelitt vondt at det ikke finnes en slik person i mitt eget liv. Ta vare på hverandre, kjærligheten dere har til hverandre og vennskapet deres, det er virkelig unikt, og dere er så ufattelig like at det nesten er rart å tenke seg til at dere ikke er tvillinger, tror skjebnen førte dere sammen. Der ute var det en bedre halvdel som skulle passe perfekt til din halvdel også skulle hennes halvdel passe med din halvdel, komplisert forklart, men sånn tror jeg skjebnen er noen ganger. Og at det var en person som var og er så lik deg, tror jeg bare var skjebnens morsomme måte å fortelle at dere to vil bli perfekte til hverandre.
du gir meg håp, Anniken <3 stå på
Vet ikke hva jeg skal skrive, men bloggen din er den eneste jeg faktisk har lyst til å lese.
At jeg kan begynne å gråte av et blogginlegg er helt utrolig.
Gleder meg til å følge deg videre.
For et innlegg, jeg blir helt målløs! Når du skriver, så skriver du så ekte og det er ikke lett å holde tilbake tårene når jeg leser mange av dine innlegg. Du er et så stort forbilde for meg, du får meg til å ikke gi opp, og det gir meg så utrolig mye. Stå på Anniken, drømmer om å se boken din i bokhandleren om noen år 🙂
Vennegjenger er som regel roten til alt ondt. Store vennegjenger som har holdt sammen siden de var små. De utvikler seg ikke, de vokser sammen, men de har ikke egne tanker eller meninger. Det er tøft å stå alene, og det er bedre med en god venn enn 40 falske! Skulle så inderlig ønske at de fleste visste dette! Du fortjener så godt og bra Anniken, du er strek, du har levd, du er deg selv, du utvikler deg og lærer! Blir ydmyk av bloggen din og trodde i begynnelsen at du var en overfladisk jente, men gud å feil man kan ta! Du er god som du er, akkurat nå og for alltid! Ikke glem det 🙂
Dere er nydelige, begge to. Og Anniken, for en åpenhet du har. Ikke minst er du åpen om å være sårbar, og det er det som gjør at du er en av de få bloggerne jeg følger. Du tør å mene noe, og klarer med glans å uttrykke det. Selv om jeg ikke alltid er enig i det du skriver. For du, akkurat i dette innlegget var det noe jeg reagerte på. Jeg tror – jeg skal ikke si at jeg vet – men jeg tror at du undervurderer andre mennesker. Du skriver: «Det å være glad på noen andres vegne. Det er en egenskap få mennesker har.» Jeg tror du vet at det egentlig ikke er sant. At ikke alle er sånn. Kanskje har de fleste menneskene som du har møtt på din vei, ikke vist denne egenskapen mot deg. Men det at de ikke har vært glad på dine vegne, betyr ikke at de aldri har vært glad på noen sine vegne. Jeg tenker det er sånn at vi mennesker, vi kan ikke være gode mot alle. Vi er ikke født sånn. Men ethvert menneske har evnen til å vise kjærlighet – spørsmålet er bare hvem de velger å vise den til. Det er ikke alltid man ser det, men om man leter lenge nok, tror jeg at man vil finne det i de fleste. Jeg tror virkelig det.
<3