herregud, hvor skal jeg starte? Turen gikk videre fra Bergen hele 8 timer gjennom Geiranger, to ferjer og alt for mye veimat senere kom jeg til vakre Åndalsnes. Det er lenge siden noe har tatt litt pusten fra meg, men jeg tror både øyner og hjerne jobbet hard for å innse at det jeg så var ekte. Noen ting er så vakre at det hele blir ganske surrealistisk. Nesten så jeg må jobbe med meg selv slik at jeg aldri glemmer det hele. Jeg vil ikke glemme. Det skal også sies at jeg har aldri i hele mitt liv møtt så hyggelige mennesker på et overnattingssted, og det er heller ikke påtatt, de bare sånn. Når jeg kom møtte kokken meg ganske raskt også, hun spurte flere spørsmål i henhold til at jeg er vegetar, men viltkjøtt og hei! ikke noe melk. Fantastisk. Rommene er skandinaviske, rene og koselige. Sengene helt fantastisk, og dynene så lange at jeg kan strekke meg helt ut.

mine to nye venner fra Nederland! På Aak hotel har de det slik at alle spiser sammen, noe jeg egentlig nesten nesten gruet meg litt til. Helt til en i resepsjonen sa «litt kleint i starten, også blir det veldig hyggelig» og det roet meg ned av en eller annen grunn. Kanskje fordi det var så ekte sagt, at det var en naturlig tanke fra min side og at det er helt normalt. Så, frokosten? Hjemmelaget brød og syltetøy, lokale epler, ruccola og nylaget smoothie.

når jeg sto opp i dag var jeg like sjuk, men bestemte meg for at jeg måtte komme meg ut på fjellet. Noe så vakkert.. Jeg koste meg sånn. Jeg vil ha alle inntrykkene tilbake med en gang, ber om at de aldri forlater meg. Jeg var så usikker i bilen på om jeg skulle tørre å gå en tur alene eller ikke. Om jeg klarte å finne veien hjem.. Hva gjør jeg om jeg ikke har dekning og finner noen meg om jeg får motorstopp? (jeg krisemaksimerer så veldig). men jeg klarte det. Jeg trampet meg opp fjellet og så noe av det vakreste, mest norske og majestetiske jeg har sett. Jeg var så stolt av meg selv på toppen at jeg sto å smilte, og bare tittet. Det var så stille. Det var endelig helt helt stille.

på vei hjem fikk jeg opp et minne, det kom helt brått. Men jeg måtte stoppe for å tenke ordentlig over det, og la all alt komme tilbake til meg. Jeg husker at jeg så så mye på «lillefot» når jeg var liten. Du vet.. dinosaurene, og hver gang vi kjørte hjem fra et sted, meg og min lille familie tittet jeg ut av vinduet og tenkte «en dag skal jeg gå over fjellet, og se en helt ny verden». Jeg trodde at det var et annet land på andre siden. Akkurat som når vi trodde at vi kunne grave oss til Kina i sandkassa i barnehagen. Men det var jo sant. Det var det jeg kom frem til. På toppen, det var jo noe bak fjellet. Noe helt sinnsykt vakkert. Noe helt urørt. Daler og fjell som krysset hverandre, og alt dette så jeg jo ikke før jeg kom meg på toppen. Det jeg var så usikker på å gjøre. Jeg visste jo ikke om det var noe å se på en gang, eller om jeg bare kom høyere opp på alt jeg allerede så.

skal du noen gang gjennom denne byen, så lov meg å sjekk ut Aak hotel! det er ikke spons mi amigos, jeg fant det faktisk helt selv.  sjekk de ut: HER

4 Responses to SECOND STOP: AAK HOTEL

  1. Jeg elsker Åndalsnes, har vært der mange, mange ganger da jeg elsker naturen og har bekjente der (bor i Trondheim så er ikke så langt å dra).
    Sist jeg var innom overnattet jeg på Aak Hotel for første gang (og definitivt ikke siste gang!) og det var virkelig magisk.

Leave a reply