Jeg scroller igjennom bilder jeg også. Jeg ser verden jeg også. Jeg vil mye jeg også.
. . . Jeg skulle gjerne hatt en føflekk på øvre kinn, den jeg tegner på innimellom. Lysten på å tatovere en sånn å se litt penere ut på siden er ganske stor. Bare en prikk, bare en? Jeg skulle gjerne hatt det lange tykke håret så jeg kan sette håret opp i en stor hestehale. jeg hadde det jo før. Har jeg glemt at det føltes falskt? Lysten er der. Bare litt hår denne gangen, bare noen fester? Jeg skulle gjerne hatt lange fine negler. Hvorfor skal jeg leve med mine tynne og sprukne? De som alltid knekker uansett? Det er da ikke galt å ha litt negler. Bare nå. Bare akkurat nå? Jeg skulle gjerne hatt en permanent leppe farge, sånn at de ikke var så røde. Så røde og såre. Så naturlige. Jeg hater de røde leppene når de slår inn for fullt. Kanskje jeg skal prøve en gang? Jeg skulle gjerne hatt krystallgrønne øyne. Satt på noen linser, bare innimellom. Sett hvordan jeg så ut. Jeg kjøpte jo et par på Synsam fordi jeg så en på Instagram hadde det. Hun var så pen, forstår du? Men de funket ikke på meg. Kanskje jeg skal kjøpe noen nye? Jeg skulle også gjerne hatt lange fine vipper, tatoverte bryn og rettere rygg. Jeg skulle også ønske jeg hadde litt fregner. Eller litt mindre nipler så jeg kunne hatt en piercing i den ene. Jeg skulle gjerne hatt mye jeg. . . .
For jeg scroller jeg også. Kanskje er det Instagram og bloggere som påvirker oss. Eller som Sophie sa på Vixen. "Kanskje er det bare meg". Kanskje er det min egen usikkerhet som påvirker meg til å ville ha mer, og mer.. Og mer. Det er faktisk et press. Det er det. For den ene er penere enn den andre, og mye vil ha mer. Jeg vil gjerne ha alt. Likevel har jeg ikke gjort noe. Så jeg lurer på om jeg snart er unormal. Unormal fordi jeg er normal. Jeg vet ikke hva som er ekte lenger og ikke. Jeg har faktisk ikke peiling. Hm..
Jeg syns helt ærlig, med hånda på hjertet at du er en av de peneste jeg vet om, både på innsiden OG utsiden <3 Du er så skjønn! Men forstår godt tankene dine..jeg har de samme jeg også til tider, og det er det nok mange andre også som har. Hvis det hjelper så tenker ofte jeg "faen asså, kunne ønske jeg så ut som Anniken!", men det er jo kanskje litt dumt det også, for min del, at jeg tenker sånn. Så dumt at menneskehjernen er skapt til å ha slike tanker u know? Hadde vært så mye greiere uten haha! Men jaja that's life I guess.. Tror (håper i vært fall) at det blir bedre når man blir eldre, for hører ikke mamma prate om sånt…men hun har jo kanskje problemer med andre komplekser igjen… O M G what is life :''))))
jaja ble lang kommentar dette her haha, anyways, wish u all the best, hugs and kisses and all that, elsker innleggene dine!
Fantastisk! Dette var fint.
Jeg trur vi alle har ting vi er usikre på. Selv om vi for høre hvor pene vi er eller hvor bra menneske man er. Men man er like vel usikker på seg selv. Og det er pga den verden vi lever i trur jeg. Vi får press fra alle kanter til og være suksessfulle, pene, slanke… Vi får så mye press til og ute det som skal være «perfekt». Men det vi alle er ute etter finnes ikke.
Jeg tenker ofte at jeg skule likt å se ut som mange andre i sosiale medier, i media generelt. Vi får så mange bilder av «perfekte» mennesker trykket opp i tryne vær dag.
Men jeg trur når man endelig kommer der at man godtar den man er. Så jakter man ikke lengre denne «perfektheten». Det er det jeg trur. At det og fikse på utsenett er så vanilig dumt. For tenk osen det er om 5, 10… 20 år. Tenk vis du angrer? hva gjøre du da?
https://www.josefine.blogg.no
For oss i familien er du helt perfekt som du er! Minstejenta vår ❤
Kanskje det kunne vært en idé å slutte å følge de jentene på sosiale medier som du merker at du egentlig ikke føler deg inspirert av, men som heller får deg til å føle deg verre med hvordan du ser ut? Ikke at jeg tror det løser alle problemene, men jeg merker selv at jeg får et mye mer negativt syn på meg selv etter å ha brukt timer på å se på perfekte jenter som lever tilsynelatende perfekte liv, og på toppen av det hele ser de ut til å bli beundret av absolutt alle. Det kommer aldri til å bli meg, og det føles litt kjipt der og da, selv om jeg egentlig vet at ingen ser på livet sitt som pefekt til alle tider.
Men du er jo en av disse jentene som blir beundret av mange, så din situasjon er kanskje litt annerledes. Uansett, så syns jeg du er flink til å ikke male alt rosenrødt, og hvis det er til noen trøst, så tror jeg ikke det hadde gjort noe forskjell på hva andre hadde syntes om utseendet ditt om du hadde hatt lengre hår, sterkere negler osv… Du er vakker på grunn av ansiktsstrukturen din og hvordan trekkene dine passer sammen, så jeg vil si at du er en naturlig skjønnhet, hehe 🙂 Om det på en eller annen måte vil gjøre at føler deg mer vel med deg selv, så er det jo ikke galt å «fikse» på disse tingene som plager deg, men jeg synes man bør tenke over om man virkelig gjør for seg selv eller om man gjør det for andre, for hvis man egentlig gjør det for andre, tror jeg sjansen er stor for at man aldri blir fornøyd.
Perfekt*
(…)vil gjøre at du* føler deg mer vel (…)
(…)Om man virkelig gjør det* for seg selv (…)
Hehe, ikke at det er så viktig å rette opp i når du sikkert skjønte hvilke ord som var blitt utelatt, men allikevel…:)
Jeg er så glad for at du bare er du, uten noe løshår, falske negler eller vipper.. Det gjør det lettere for meg og bare være meg, og sikkert for andre og bare være seg.. Det er unormalt nå og bare være seg selv, men jeg tror det er en bra ting, noe man kan være stolt av på en måte. Og du er vakker akkurat som du er!
Fint skrevet! Men what! Du er seriøst en av de peneste jeg vet om. Og nei, jeg er ikke en ung usikker jente, jeg er et par år eldre enn deg. Du er dødspen , både inni og utapå.
Fantastisk!!
Fantastisk!!
Vakreste du ❤
Frysning. Fantastisk skrevet. Helt sant.
Dette var så fint skrevet!
Og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen etter å ha scrollet og sett. Men så tar jeg meg selv i å gjøre det, sier at jeg må skjerpe meg, og sletter instagram igjen, som jeg har gjort hundre ganger før haha.
Du er så absolutt ikke alene om det, noe som vel i grunn er litt trist, men vær så snill, fortsett å stå i mot! Det føles så godt når du innser igjen at du ikke trenger de ekstra tingene og justeringene for å føle deg bedre med deg selv. Det føles så utrolig godt. Så stå i mot, tro på det du har inni deg og fortsett å være et fantastisk forbilde, ikke bare for leserne dine, men for deg selv!
Fint å lese når du er så åpen på bloggen din. Liker det. Du er sterk, vakker, følsom, og mer en bra nok som du er. Det er i alle fall mitt inntrykk av deg.
Mvh Marte
Jeg er også stuck med denne tankegangen. jeg tenker alltid på noe som kan forandres på for å se penere ut. for da blir jeg vell bedre likt og mer akseptert, eller?
har liksom et bilde opp i hodet av «den perfekte meg» utsendemessing som jeg prøver hele tiden å nå mest mulig, men det går jo ikke, og blir ett evig strev. Synd at det skal være sånn men jeg har på en måte akseptert det, at vi har blitt så sinnssykt utsendefikserte
Anniken!! Du skulle bare visst hvor mye jeg og venninnene mine ser opp til deg. Snakker om deg i friminuttene og skulle ønske vi så ut som deg! Men det gjør meg så glad at du er mer enn bare pen, du er også et forbilde med personligheten din. Og du hadde mistet noe av sjarmen om du ikke var så naturlig som du er.
Det er en god balanse mellom det å bli fristet og la det påvirke, men også å bli fristet, men være bevisst over det og unngå fristelsene. Det krever sitt menneske å klare og ikke følge strømmen og stå imot fristelsene. For mennesket er et flokkdyr, vi er en art som søker etter anerkjennelse og aksept hos andre, og man blir blind og tror at det dette samfunnet vårt fremmer, er det som betyr noe. Samfunnet er vi. Oss. Alle sammen. Så det er vi som også bygger opp til dette presset. Har selv falt for presset, og har lyst til å gjøre det presset forteller meg. Men når det kommer slike innlegg gir det en påminnelse. At vi har vært sterke en gang og motstått. Faktisk sett utenfor denne boblen og innsett at det finnes så mye mer. Mer enn alt dette som vi tror betyr noe. Og det er veldig fint. Et fint innlegg. Et innlegg som ga meg en påminnelse på at jeg har stått imot før og droppet å kjøpe disse vippene feks. Jeg holdte på å bestille meg time nå for å fikse vippene mine igjen. Takket være dette innlegget, så lar jeg være.
Jeg venter og venter fortsatt på boka di Anniken <3 Nydelig skrevet og du er vakker på både innsiden og utsiden!
Det er sånne tanker jeg også får av og til. Jeg tenker litt på dem også går livet videre.
wow. du er så dritbra på å skrive. Kjenner meg så igjen i alt. Elsker når du skriver innlegg som dette – det gir meg styrke til å tenke at jeg er bra nok som jeg er. Elsker bloggen din, Anniken. du er så bra.
Fantastisk skrevet, Anniken! Endelig begynner dette å settes lys på, og det syns jeg er så fint <3 Jeg har gjort (og gjør fortsatt) forskning på dette selv, og min forskning viser at vi blir negativt påvirket av bloggere. Derfor syns jeg det er så viktig at dere bloggere vi potensielt sett kan bli påvirket av tar opp dette temaet og setter lys på det. Tusen takk!
Helt ærlig, Anniken. Jeg har fulgt med deg så sinnsykt lenge, og du er med hånda på hjertet en person jeg ser opp til.
Dette året har vært en stor forandring for meg, og du har mange ganger vært til stedet og sagt de riktige ordene til «riktig tid».
Men Anniken, kjære deg. Forstår du ikke at den jeg ser opp til er DEG. Hue ditt. Fakkings sjela di. Og jeg husker da du skrev om hvordan du ble kvitt håret som aldri var ditt, og neglene som aldri var ekte, og slik – slik ville du ikke være. Nei tvert imot. Fordi du ville være DEG.
Og det synes jeg også du skal være.
Deg, og ingen andre.
Gjør hva enn du vil, hva enn kroppen din føler for.
bare ikke mist degselv.
Jeg er 28 år (!) og synes du er er forbilde. Og du er dødspen!
Jeg synes du er ei så fantaastisk pen jente, både med og uten sminke, ordnet og ikke, og skulle seriøst gitt så UTROLIG mye for å se ut som deg. Men jeg skjønner hvor du kommer fra, jeg bruker dagene på å tenke akkurat det samme, samtidig som jeg gjør mitt beste for å holde meg «for god» for det.
Håper egentlig du aldri endrer noe naturlig ved deg selv. For jeg mister snart troa på at man kan få føle seg bra uten å ha fikset på noe.
Hei Anniken!
Dette høres (for meg hvertfall) ut som en utrolig merkelig henvendelse, men hvordan er du ift å treffe en leser? Over kaffe, vin, mat, sofa, samme hva. Du har så mange tanker og meninger, som jeg virkelig har lyst til å høre/dele med deg. Spesielt når det kommer til denne forferdelige kjærligheten jeg selv sitter i nå.
Haha, dette føles jo utrolig rart. Men bor omtrent i byen, hadde vært ekstremt gøy å få truffet deg en dag. Spontant og merkelig, men er vel det som får ting til å skje eller skaper gode minner her i livet 🙂
Prøvde å finne din Mail, men fant ingen. Svar meg gjerne på min!