JEG VAR PÅ UTØYAJEG VAR PÅ UTØYAJEG VAR PÅ UTØYA

· EN OPPLEVELSE JEG IKKE VIL GLEMME ·

På fredagen var jeg invitert ut på Utøya for å snakke litt med ungdommene om Sweatshop. Noe jeg egentlig gruet meg litt til.. Jeg har ikke stilt opp på så veldig mye angående Sweatshop etter sesong 2 av forskjellige grunner, men denne invitasjonen følte jeg at jeg ikke kunne si nei til. På vei til Utøya klarte jeg ikke stoppe å tenke på at dette var den samme veien han hadde tatt. Var han stresset? Var han rolig? Hva foregikk i tankegangen hans? Ville han snu? Jeg var i min helt egen boble på vei til noe jeg ikke visste hvordan ville gå. På båten over klarte jeg ikke tenke på annet enn at det var en forferdelig lang vei inn til land. Lenger enn jeg hadde trodd.. Nok om det, jeg tok uansett totalt feil. Jeg har også hatt en litt merkelig innstilling til politikere, nettopp fordi jeg føler de faen ikke klarer å snakke om annet enn politikk. Haha, noe som interesserer meg svært lite. Men disse menneskene jeg møtte rørte meg dypt. Spesielt jenta på midterste bilde. For et nydelig vesen, virkelig. Hun viste meg rundt, passet på både meg og tiden. Hun svarte gledelig på alle mine spørsmål fra A til Å. Kort sagt var det 3 ting som virkelig rørte meg. 1. Jeg fikk se bygningen der mange ungdommer har blitt drept, skuddhull og tekstmeldinger til nære og kjære. En av meldingene var en datter som skrev til moren sin at hun følte hun var på verdens tryggeste sted med tanke på bomben i Oslo. Uff. 2. Ungdommene fra Buskerud som hadde gjort Sweatshop om til sitt tema. De hadde en lite heiarop i det jeg kom opp bakken, og jeg begynte nesten å gråte. Jeg ble så innmari stolt og rørt. 3. Noen blogglesere kom bort til meg på slutten, og hun ene begynte å gråte fordi hun sto foran meg. Ikke fordi jeg er så himla spesiell, men fordi hun har lest tekstene mine i mange år. Jeg kan ikke engang forestille meg at noen leser bloggen min, og dette lille menneske rørte meg. Så alt i alt folkens? Jeg er så sinnsykt glad for at jeg dro. Fantastisk sted, fantastiske mennesker og fantastiske minner. Tusen takk for at jeg ble invitert!

JEG VAR PÅ UTØYA

5 Responses to JEG VAR PÅ UTØYA

  1. Litt rart hvordan ett enkelt innlegg kan få deg til å få frysninger over hele kroppen og rørt til tårer. <3 Vi vil aldri glemme.

  2. «Det er en tråd mellom oss. En jævlig tynn tråd. Festet til hjertene våre med et anker i hver ende. Ankeret dreper oss ikke, men det skjærer gjennom hjertekammeret og gjør at hjertet så vidt pumper. For hvert pump følger en uutholdelig smerte. Blir tråden for stram, vil den ryke. Blir den for slakk, vil ankeret gli ut og hjertet slutte og slå. Er det bedre? Er det bedre å stoppe hjertet helt enn å miste pusten for hvert slag?

    Ikke vet jeg.

    Eneste jeg vet er at tråden ikke må ryke. Det er tråden som holder håpet oppe.

    For all del. Ikke ryk.»

Leave a reply