Det er vanskelig å holde gleden oppe. Magen min gjør vondt, og ikke minst hjertet mitt. Jeg og Frida pratet om det i går, etter at jeg hadde totalt break down i et av opptakene som ikke skulle være vanskelig i det hele tatt. Man blir helt schizofren av det her. Det ene sekundet kan jeg sitte med en tampong på hodet i bilen å le meg halvt i hjel, men i neste sekund gråter jeg så jeg skriker. Så kan jeg plutselig bli fly forbanna, eller bare utrolig trist av å se at det kommer rent vann ut av springen på badet. Det er vanskelig å tenke at jeg er heldig. At jeg har trukket vinner kortet ved å bo i Norge. Det er noe jeg ikke skal ha dårlig samvittighet over, men jeg har det likevel.

Lisa ♥

Sara og Frida ♥

THE SWEATSHOP SQUAD

Vi begynner å nærme oss slutten, men reisen er ikke på langt over. I dag blir kanskje den tyngste dagen av de alle. Vi skal holde tale for alle menneskene vi har møtt her nede. Å føfaen. Jeg kaster opp av tanken. Tale? Jeg? Foran alle sammen? Si hva jeg føler? Tuller dere med meg? Jeg har talen klar. Den skrev jeg etter at jeg tørket tårene mine i går. Jeg kommer til å skjelve som et aspeløv, grine som en foss og snørre mer enn mye slim. Fader altså, dette tærer på meg, og i går ville jeg bare gi opp.

// It’s hard to keep up with a smile. My stomach hurts, and my heart. Frida and I talked about it yesterday, after I had a total breakdown in one of the recordings that should not be difficult at all. You become totally schizophrenic out here. One second I can sit with a tampon on my head in the car and laugh me half to death, but in the next second I cry a f* river. Then suddenly I get pissed or just incredibly sad to see that clean water is coming out of the tap in the bathroom. It is difficult to think that I am lucky. I have really picked the winning card, because im born in Norway. It’s something I should not feel guilty over, but I do it anyway //

-A9