TODAY I`M WEARING:

Jakke: HER / Bukser: Zara

 

PÅ DEN ANDRE SIDEN AV BYEN..

Herrejesus disse dagene flyr avgårde. I går laget jeg en vlog til dere, fra mitt lille liv. Skal ikke si lille lenger heller, her går det høyt og lavt. Vloggen eskalerte fra meg som en våt katt, til latter, møter, pakker på døren og innkjøp. For å ikke snakke om litt by titting i Bogstadveien og restaurant besøk. Ble nesten imponert over alt jeg gjør på en liten dag. Haha, overrasket kanskje. Møtet gikk fint, og med et rødvinsglass tidlig på dagen ble alt en stor røre på et punkt. Haha, IKKE lurt med andre ord. Endte opp hjemme igjen, skiftet og deretter ut på tur i Bogstadveien. Hvordan klarte jeg å forklare at denne dagen har vært så hektisk og innholdsrik med det her? Overtrøtt kanskje. Føler jeg allerede har fortalt dere om dagen min i vloggen, så jeg repeterer meg selv. Dere skal få se den så fort jeg har mikset det hele! I dag er det presselansering for Bloggerne, så jeg må få på meg finstasen og komme meg avgårde. Etter dette blir det mer jobb før helgens festligheter. Tenk at Bloggerne starter på Mandag! Jeg er ikke annet enn super spent, har ikke sett noe selv haha. Føler det hele er en evighet siden, og det er alltid en liten oppvekker å se sine egne følelser og tanker. Det er en fin sesong, det vet jeg. Personlig som alltid, og ikke minst får dere se meg i et forhold igjen. Det er kanskje det rareste. Meg med kjæreste, på tv i tillegg? HAHA, har lyst til å grave meg selv ned i sofaen. Dette blir klissete, sårt og ikke minst læringsrikt.

♥

I samarbied med Daniel Wellington

MASKULINT INNTRYKK FOR DE FEMININE

Som dere kanskje forstår er jeg glad i noe helsvart på armen, og etter jeg tok min tredje tatovering har jeg funnet det vakre i sorte detaljer på armene mine. De sorte strekene gjør sitt, men det var en periode jeg gikk med en sort strikk på håndleddet mitt 24/7, kun fordi jeg syntes det var fint. Det trenger jeg ikke lenger! Daniel Wellington har nemlig akkurat lansert en helt ny klokke, som sett på Kendall Jenner! Classic Petite Ashfield er den nye mesh klokken som kan fås i både rosegull og sølv. Den har en helt sort reim og et stilfullt design. Minimalistisk! Kanskje noe av det viktigste jeg tenker med klokker. Altså, HELLO den er dødsfin! En annen ting jeg elsker med DW klokkene er selvfølgelig at man kan bytte ut reimene og kjøpe egne ved siden av. Ikke nok med det så er de så enkle å stille inn på armene din. Tynt eller tykt håndledd, de passer perfekt uansett størrelse.Denne er like fin til hverdag som til fest. Appropos fest, hvor fin er ikke denne på armen uansett festantrekk? ♥

❥ Classic Petite Ashfield finner dere: HER

❥  RABATTKODE TIL DERE:

Jeg har så klart også fikset en rabattkode som gir dere 15% rabatt på alle kjøp fra hjemmesiden deres!
Koden er "ANNIJOR" og dere kan bruke den: HER ♥

REKLAME: INNEHOLDER ANNONSELENKER

1. Sort genser: HER / Sort skjørt: HER / Lange boots: HER 
2. Hvit bukse: HER / Hvit body: HER 
3. Genser: Utsolgt / Skjørt: HER / Sølvsko: HER
4. Genser: HER / Røde sko: HER
//affiliate//

❥ «ANNIKEN20» gir dere 20% rabatt på NLY brands frem til søndag! 

❥ NOE DE FLESTE HAR I SKAPET

Jeg er vel hjemme, og ikke nok med det fullt tilbake i travle rutiner. Det rare med det hele er at det å blogge er jobben min, men det har blitt så mye mer. Det er ikke lenger bare skrift og fine bilder, men et helt lite imperium av saker og ting. Jeg har mange baller i luften om dagen, det er det ingen tvil om. Boken begynner sagte å ta form, mens kleskolleksjonen er i full rulle. Innimellom forstår jeg ikke hvordan alt går rundt, jeg er en person med 40.000 bekymringer til tider. Det er vel det å lære seg selv at verden ikke går under av en ubesvart mail, eller en dag uten å «snakke» med alle dere. Det må jeg også få si, dere sier så mye fint til meg om dagen. Vakre kommentarer en bare kunne drømt å høre om seg selv. Det gir meg virkelig glød i hverdagen, det skal dere vite. Uansett, tilbake til det jeg skulle fortelle dere om! For et par dager siden fikk jeg en bok på døren, og ikke visste jeg at dette var en liten holy grail for meg og mine fanatiske tanker rundt alt grønt. FOR en bok! Dere burde skaffe den alle mann. Det er oppskrifter på alle slags produkter til hud, hår og velvære. Kanskje blir det årets julegaver fra meg også. Her er det naturen som bruker kraften sin til å hjelpe oss med å ta vare på oss selv. For de fleste produkter der ute har dette vidunderet kalt aloe vera, roseblader eller argain oil. Så hvorfor reklamere for denne lille ingrediensen, når hele kremen kan bruke dette som selve basen. Dyrt kanskje, det er vel det det går i en gigantisk produksjon. Så, istede for å bruke flere tusen kroner på tørrshampoo, ansiktsrens og masker så har jeg bestemt meg for å lage alt selv når ting blir tomt. Jeg trengte bare kokeboken til det.. Hehe, så i dag tenkte jeg å tipse dere om denne masken jeg har prøvd ut et par dager, og wow for en effekt! Huden min gløder, blir kanskje ikke så voldsomt myk, men noe skjer. 

Tørr hud, uren hud & sliten hud:

1 ss med knuste havregryn
1 ss kokende vann
-
La disse to virke litt før du går til neste steg, og bland alt sammen!
-
1 ts med honning

Skyll deretter av med lunket vann!

W E L C O M E   S E P T E M B E R

Jeg var redd jeg ikke skulle få til dette. Jeg har vært syk en hel uke, jeg håpet fredagen ville skinne litt lysere. Ordrett gjorde den kanskje ikke, men kroppen føltes lettere tross den vonde nattesøvnen. Jeg fikk ikke sove, vondt. Det er rett og slett vondt å falle ut og inn av dine egne drømmer, søvnparalyse og rare skikkelser. Faen. «Kanskje den rene luften vil hjelpe deg med søvnen jenta mi», ordene kom fra mamma. Kanskje har hun rett igjen. For to timer senere pakket jeg bilen, kjøpte to vinflasker med Alamos Cabernet, favoritt rødvinen. Billig, men god. Smakfull og rund, litt mektig – men ikke som saft. Saftig. Ordspill. Nei. Kaja møtte meg med et smil, både hun, moren og faren hennes. Long time no see, alltid like hyggelig. Jeg plasserte en bukett med roser og en flaske vin i hendene hennes, bare hyggelig, takk osv. Høsten er mektigere her, den har latt seg falne litt tidligere. Som om den urørte naturen tar tiden sin. Apropos tid, det virker som hele kroppen min har gått inn i en annen syklus, mensen. Nesten en måned for tidlig? Vel, høsten du høsten. Som om jeg er overtroisk og tror at kroppen renser seg. Renser seg for en ny tid, som sykdommen må ut. Jeg faller ut, for mye tekst for lite tid. For lite tid til peis, en rolig Kaja og blyanten hennes. Faren til Kaja som leser opp en artikkel fra Aftenposten, og moren hennes som lager torsk med rotgrønnsaker på kjøkkenet. Jeg har glemt hvor rolig og stille en hytte er. Hvordan roen synker over fjellene, med musikk, rødvin og godt selskap. Godt selskap, hvor gammel var du igjen? Treverket i sin fulle prakt, umalt. Slitesterk og bjørken i peisen som putrer stille. Vakkert? Jeg tror det.
Jeg tror dette er høst. Jeg tror dette er det nydelige, vakre, sterke litt melankolske. 

Takk ♥ 

Tenn noen lys i kveld, hvor enn du er 

Han var på vei til Gardemoen, jeg kjørte. Med til tider traffikerte veier og lysstolper som smøg seg igjennom mørket, de så ut som stjerner når stolpene ikke ville vise seg lenger. Som hengende blinkene lys i høstmørket. Jeg tittet på han innimellom, jeg kunne se øyenvippene hans bak den mørke luggen. Ringene fordelt på riktige plasser, og fingrene mykt lagt på det ene kinnet. Han så betenkt ut, ikke helt til stede.

– Jeg tror jeg vet hva kjærlighet er jeg. Jeg tror jeg har løst hele gåten.

Han ser på meg, spørrende i det han løften hånden ned. 

– Kjærlighet får en til å føle seg følelsesløs. Man mister alt av realitet, og alle følelsene viskes bare bort i regnet.

Han ser dypere på meg nå, han hater at jeg snakker om det. Snakker om annet enn vi, oss og han.

– Når man elsker noen så, så mister man alt av kreativitet. Man mister sitt eget litt hode fullt av tanker. Alt det som kunne blitt en bok Anders, det bare flyter avgårde som den bilen her, skjønner du hva jeg mener?

– Ja, kanskje. 

– Man klarer på en måte å ikke gjøre noe annet. Den man elsker blir sentrum. Man klarer ikke tenke lenger. Man klarer ikke jobbe, eller skrive. Dagene blir lengre, og ingenting eksisterer. Man har nok med personen foran seg, enten den er i samme rom eller annet. Kanskje det til og med det er det John Mayer mener med «Slow dancing in a burning room»? Det er jo ikke sånn at det skjer så mye annet.

Han ser bort, jeg vrir meg for å få med meg ansiktsuttrykket hans. Jeg ser ikke, han er et annet sted igjen. Et sted jeg aldri helt vet hvor er.

– Er man med en person hele tiden blir man enten såret, ellers gifter man seg. Hva hvis vi ikke var ment til å være sammen med et menneske? Jeg mener, hvorfor skal det alltid være et navn på ting. Navn stresser meg, jeg vet ikke hva noen heter om de sier sitron engang. Jeg får det ikke med meg, for mye å huske på. For mye å ta innover seg, for mye og for lite informasjon på en og samme tid. Jeg liker det sånn vi har det jeg. At vi tar en kaffe, ikke helt vet hvem eller hva vi er. Uten å bo sammen. Bor vi sammen forsvinner vi, du vet det?

– Jeg vet det.

– Men vi prøvde sant? Uten å såre hverandre, jeg vil ikke ha det vondt.

– Men du liker å ha det vondt Anniken, jeg har sagt det før. Du vil ha det komplisert og rått.

– Jeg vet det.

Syk, syk og mere syk

Tjoheisann. Som dere ser så ligger jeg paddeflat, og dette blir dag to. Jeg merket på mandag at det begynte å klø i halsen, så jeg hev i meg både c-vitamin og solhatt. Ingen nytte. Jeg kan ikke huske sist gang jeg var ordentlig syk, og jeg kan ikke huske sist jeg ikke har hatt mamma rundt meg. For et forbanna slit å gjøre alt selv når man er syk, det gjør en nesten litt på gråten. Alt fra å få i seg mat, hente en kopp med te eller vite om du er varm eller kald. I natt hadde jeg så høy feber (tror jeg) at jeg seriøst skulle saksøke min egen dyne fordi den ikke holdt meg varm. Jeg derimot var så varm at man skulle tro at noen hadde kokt meg, men med feberen fryser man likevel. Jeg var lys våken, snakket bare rør og begynte å hente penn og papir. Really? Det var skikkelig febersnakk, og gudene vet hva jeg holdt på med. Er ikke typen til å saksøke noe som helst fra før, så der fikk jeg en skikkelig selvtillitsboost midt på natten, haha! Likevel har jeg så innmari høstfølelse her jeg ligger, med gode koselige programmer på tven, te og småtåkete vær ute. ÅÅÅ, jeg blir så glad og lei meg på samme tid. Jeg vil ikke være syk nå, samtidig som jeg føler det er litt hyggelig. Av en eller annen grunn slo høstfølelsen skikkelig inn. Jeg måtte droppet et par møter på mandagen og i dag skulle jeg egentlig på en piano time. Ble såklart ikke noe av her jeg ligger, og mens pakkene renner på døren står jeg der å halvveis hoster UPS og DHL i ansiktet. Så sånn går no dagane. Jeg skal egentlig på hyttetur i helgen bare for å slappe av meg Kaja, så nå håper jeg egentlig at jeg bare blir frisk nok til det. PREKAS!

Har ca et par tonn til med snørr som kommer ukontrollert ut av nesen min, goodnight!

❥ SLIK GJØR DU:

1. Varm opp brun ris og begynn deretter med saus til den rå laksen
2. Putt 1 spiseskje soyaolje, sesamolje og rice vinegar i en bolle. Tilsett raspet ingefær, hvitløk og vårløk.
3. Stek sausen i en panne og tilsett laksen for omrøring, ikke stek laksen. Sett deretter alt i kjøleskapet.
4. Hakk opp agurk, avacado, reddiker, gulrot og vårløk. Finn frem sesam frø!
Lag din egen poke bowl som du vil og tilsett fersk rogn på toppen!

♥  ♥  ♥

Kjole: Vintage / Sko: Bianco / Veske: Fendi

JEG KAN ENDELIG FØLE HØSTEN

For en endeløs vakker helg. Min 1.September var en nydelig start på en fin høst. Jeg kunne føle det i hele kroppen, og mens jeg satt på café med løksuppen min smilte jeg fra øre til øre. Jeg smilte så mye at jeg tror bordet ved siden av trodde jeg hadde vunnet i lott, kanskje har jeg det. Det føles hvertfall slik. Den kalde, behagelige luften mens solen titter forsiktig frem. Det er som om kroppen min aldri hadde trengt klær, for vinden slår på en helt annen måte. Man føler mer, smaker mer og kanskje til og med tenker litt mer. Høsten blir som natten, som en uskrevet bok som kommer i 100, du kan ikke stoppe uansett hvor mye du vil at det hele skal stoppe. Nei, herregud. For en vakker start. I dag har jeg til og med ridd på hest! Noe jeg har savnet så lenge at jeg ikke klarte å holde fingrene fra fatet lenger. For et helt sinnsykt massivt, majestetisk dyr. Jeg har helt glemt lukten og følelsen. Bare det å stryke hånden over manken gjorde meg helt øm i kroppen. Til og med ånden til hesten er god. For å ikke snakke om å møkke, jeg fant glede i alt i dag. Å spa møkk, kan du tenke deg det? Det gjorde godt vondt i kroppen, og følelsen av litt frihet. Åååå, jeg var som en duracell kanin etterpå, hoppet i bilen og inn i dusjen. Nå skal jeg sette meg ned å male litt!

♥

Ha en nydelig søndag videre! ♥

PREMIERE & RØD LØPER

Åhh, i går var jeg, Joakim og Kaja på premieren av filmen «Borg» om Björn Borg sitt liv! En fantastisk film dere kan glede dere til å se. Jeg likte den ikke bare fordi jeg er en fanatiker innen «Basert på sann historie», men fordi den virkelig var godt laget. Spenningskurven var til å dø av og det hele ble enda mer fantastisk med gode mennesker rundt meg. Kvelden fortsatte utover på Olivia der vi spiste en rolig middag før redde meg tok Taxi hjem isteden for å gå. HAHA, jeg er grusom til tider. Det er rart hvor mye jeg hater det offentlige «lyset», mens jeg samtidig får fyllt en eller annen rar følelse av oppmerksomhetssyke. Skal ikke nekte på det, jeg er en ren løve av stjernetegn og det har alltid vært slik. «seeeee på meg» tror jeg var mitt mest brukte ord som liten hvor jeg gjorde mamma smålig gal, haha. Rare greier, rart liv jeg lever i blant. Ikke rart jeg blir noe virkelighetssfjern uten å høre ut som KIMK alle sammen. Det hele var et valg jeg tok som 15 på barnerommet og startet en blogg. Hvem skulle tenke på konsekvensene av noe slikt?

Kjolen min er vintage! HVOR FIN?!

Bilder fra gårsdagens premiere av den sanne filmen om Björn Borg!