Jeg scroller nedover, litt til, og enda mer. Jeg scroller nedover igjen, ser på det samme, igjen og litt til. Og enda mer.
Ingen følelser. Ingen mine i ansiktet, ingen sorg eller glede. Jeg scroller mer.
Jeg sitter på dosete, scroller mer. Tiden går. Hvor lenge har jeg sittet her? Jeg scroller igjennom enda engang. Stumpen min har fått et rødt merke. Det er vondt å reise seg.
Jeg sitter i bilen. Scroller igjennom en siste gang før bilen skal settes avgårde, hva er det jeg leter etter?
Jeg spiser med gaffelen i feil hånd. Jeg scroller igjennom. Og igjen, og engang til.
Jeg kler på meg. Scroller igjennom. Lar den ligge på sengen ulåst, når skal hun svare?
Jeg ser på tv. Men jeg scroller igjennom. Litt til, og enda engang. Har jeg fått noen nye likes?
Jeg går tom for strøm. Jeg løper, febrilsk og rask, men jeg husker ikke sist jeg spiste eller drakk et glass vann. Er jeg på gråten?
Jeg går ut. Et steg, to steg, tre steg. Jeg scroller igjennom igjen. Åh, et fint blad. Jeg tar et bilde. Men jeg scroller igjennom igjen.
Jeg ser hele verden, men jeg ser den ikke.
Jeg sitter i baksetet. Jeg scroller igjennom.
Jeg ser på deg, men jeg scroller igjennom.

Jeg…
Jeg scroller…
Jeg scroller igjennom.
Jeg scroller igjennom livet
Jeg scroller igjennom livet og
Jeg scroller igjennom livet og meg
Jeg scroller igjennom livet og meg selv
♥
Hva leter jeg etter, hva er det jeg ikke ser, hva er det jeg glemmer, hva er det som tærer sånn, hva er det som gjør meg glad, hva er det som gjør meg sint, hva er det som gjør meg så frustrert, hva er det som gjør meg så gal, hva er det som faen feiler dette her?!
Jeg leter, men jeg finner ikke. Jeg finner ikke. Faen hvorfor finner jeg ikke?
Jeg våkner. Jeg våkner vondt. Sikkelet har dannet en hvit skorpe på kinnet mitt. Jeg åpner øyene, det gjør vondt. Jeg husker ingenting av min egen scrolling. Jeg husker ingenting av hva jeg så, eller leste.
Så jeg tar tak i telefonen min, låser den opp, og scroller igjennom. Og litt til, og enda mer.
-SENDT-
(23:53) Livanne Trulsrud har sendt deg en melding: Jeg er så enig. Og jeg skjønner så jævla godt hva du mener. Men ikke hvorfor. Gjør det samme. Klarer ikke slutte. Men aner faen ikke hvorfor. Ikke er det noe igjen for det heller. Vet ikke om det er årstiden, noe som har skjedd, noe som ikke har skjedd, noe noen har gjort eller noe jeg har gjort. Alle dager, hver time, alt jeg gjør, rutiner, fulle men tomme dager. Jeg gikk tom for strøm nå. Uten å tenke meg om løp jeg i gangen for å hente laderen, men må jeg tisse eller spise eller hva som helst kan jeg holde meg i flere timer. Jeg føler jeg venter på noe eller noen, at noe skal skje eller slutte eller starte eller bli annerledes. Akkuratt nå er bare alt på pause og jeg bare såvidt overlever rutinene og mørket. Jeg er på skolen, halvhjerta. Jeg jobber, halvhjerta. Er med på ting, halvhjerta. Ler med folk, har det gøy. Men alt er så halvhjerta. Jeg bare venter og overlever.
-Jeg scroller-
(00:06) Anniken Englund Jørgensen: Det var som å lese avsnittet som manglet i mine egne tanker.
-Jeg stirrer-
(00:09) Livanne Trulstrud har sendt deg en melding: Og det samme tenkte jeg på din første melding. Rart det der.

-Og hvordan det virker som om alle andre bare seiler forbi-
-A9