Jeg tror, jeg tror at livet er litt som et lerret. Du blir tildelt et lerret i livet ditt, og senere får du en pensel. Så hvordan lærer du deg å male? Du starter med krusseduller og ubevisste handlinger, til noe som blir større og mer kontrollert. Etterhvert drar du grensene lenger, og noenganger gjør du en feil. I det du gjør den feilen kan du velge om du vil klusse det til. Du kan velge å bruke tid, energi og krefter på å få bort feilen. Noe du tilslutt innser at kanskje gjorde det hele bare enda styggere. Lær. For feilen har allerede skjedd, men du kan male et nytt bilde over. Du skal bli inspirert av andres penselstrøk, men aldri kopiere. For et lerret har også kanter, en start og en slutt . Å som årene går får du kanskje tildelt nye farger å bruke. Bilde blir tydligere, du vet kanskje hva du nå maler. Du innser at du nå er nødt til å male det bilde du kan stoppe å se på, det bilde som tar pusten fra deg. Du må male det bilde du kan face hver eneste dag, resten av ditt liv.
Jeg ser på meg selv som min største utfordringen i livet. Jeg prøver hver eneste dag å male meg i en litt annen retning. En litt annen betydning og i en litt bedre versjon. For det skal være vanskelig å lære seg å male, eller er det noe man lærer seg i det hele tatt? Menneske fascinerer meg. Mennesker er det som gjør at jeg hver dag fascinerer meg over noe. At jeg i det hele tatt kan stoppe i få milisekunder i livet mitt å tenke «ha, så fantastisk (rart, vondt, vakker, spesielt eller ingenting) » Jeg håper en dag at jeg kan bli det maleriet jeg selv ville stoppet foran å tenkt «wow», bare «wow». For et fantastisk kaos av et vidunderlig maleri. Det vil jeg ha med meg hjem.

«Pointe» av Tyler Shields
Dette bilde har fascinert meg i flere år, og Tyler Shields er uten tvil min numbero uno favoritt innen foto. For bildene hans trenger ikke være så.. Hva kan man si, perfekt tatt? Perfekt lys eller setting. Nei, bildene hans bare.. Betyr noe. Så mye smerte, sår og arr for å bli den perfekte danser. Så mye skjult under suksess, og hvordan andre ser deg. 6 år tok det han å ta dette bilde. Fordi han aldri fant den perfekte balett danseren han hadde sett for seg. Han hadde en tanke, en ide, et bilde i sitt eget lille univers av et sinn, og han ga ikke slipp på den tanken. 6 år, å dette ble hans mest kjente og delte bilde noengang. Så som han sier… Det var verdt det. Bilde skal definetivt en dag henge på en naken vegg i livet mitt.
… Jeg må bare finne den rette plassen først
