Jeg har alltid hatt uflaks, det er ikke det. Men jeg forteller sjeldent ALT på bloggen, eller gjør jeg det kanskje nå. I hvertfall en liten del av det, i korte trekk. Fokuset mitt har ikke blitt på bloggen den siste tiden. Helt fra jeg flyttet og sluttet på skolen har jeg fortstått at jeg kan holde på med den ene tingen jeg vil, å blogge. Men for at ting skal gå bra, må også noe gå dårlig. Jeg synes det der er rart, fordi vi hadde ikke visst at livet var et helvette innimellom, om vi ikke hadde hatt solskinnsdagene våre fulle av lykkerus. Så hva fanken har skjedd meg nå? Jo, alt startet med findings festivalen. Jeg mistet lommeboken min, kortet mitt, førerkortet, penger, skolebevis og en ganske dyr lommebok. Ikke nok med det gikk mobilen i tusen biter fordi noen kom borti meg og jeg mistet den. Pytt pytt, det var ikke verre enn det. Men det jeg ikke visste var at dette skulle bli starten på et lite men langt mareritt over en ganske god periode.
Hva skjer så? Jo. Jeg kræsjer. Jeg kræsjer med bilen til en av kompisene mine. Hodet hadde nettopp tatt en god tur inn i rattet og jeg var i sjokk. Det ble en runddans med egenandel, et veldig stort bonus tap på flere nuller enn dere vil vite og den svei, det var surt og jeg forsto verdien av penger ganske raskt. Alle pengene jeg solgte for på klessalget gikk rett til egenandelen og pengene jeg hadde spart opp siden jeg startet å blogge skal nå fly ut av vinduet. Det blir ikke så mye penger på meg i USA alikevel.
Så hva mer kan gå galt nå? Jo, jeg knuser telefonen min. Noe som kanskje høres ut som en liten bagatell oppi alt, men dette var for tredje gang på et halvt år. Glasset mitt rant over, og jeg gråt mer enn jeg hadde gjort på lenge. Jeg klarte ikke å stoppe å gråte, fordi mobilen min gikk i dass. Egentlig var det mer fordi jeg ikke klarte å holde ting inne lenger. Jeg var lei meg. Så etter alt tenkte jeg at nå måtte uflaksen min være over. Det kunne jeg bare drømme om. For to dager senere våkner jeg med en lapp på ruta mi, jeg måtte kontakte politet. Det gjorde jeg, og jeg fant ut at jeg hadde en dyp ripe fra start til slutt på bilen min. En mann hadde skrapt opp tre biler med kniv. Det måtte såklart være min. Han hadde ikke penger til å betale dette, og det ble en egenandel på 6000 kroner. Jeg kunne ikke tro det, og jeg kan fortsatt ikke tro det. For vet dere hva? Det stopper enda ikke. For det siste som nå har skjedd er at jeg tok en tur ut i vannet, med mobilen i lomma. Flott, der røyk den også. Der druknet telefonen min.
Så akkurat nå føler jeg ikke så mye mer enn at det var godt å få det ut i tekst. Faen heller.
-A9