Jeg satt på restaurant sammen med mamma da tanken blomstret rundt bordet om hvor slitsomt det er å være pen. Det hele startet med at mamma tok et bilde av meg og publiserte det på Facebook. Hun ville vise at mor og datter koste seg med litt vin. I det jeg fikk se bilde mumlet jeg forsiktig «blæ, fyfader det var ikke pent. Håret mitt er gult» Det startet en liten diskusjon. For det er slitsomt å alltid skulle være pen. For jeg vet som alle andre at det å gå ut av døren en sensommer kveld uten å føle seg vel, er en stor utfordring i seg selv. Jeg begynner da å tenke på hvordan håret mitt ligger. Hvordan mascaraene egentlig ser ut, og hvordan klærne mine sitter på kroppen. Noenganger føler jeg at jeg ser helt forferdelig ut, selvom jeg har sminket meg på samme måte som 100 ganger før. Det bare er noe med ansiktet mitt den dagen som ikke stemmer.
♥
For det å få en kommentar om at man er pen på instagram er ikke alltid like «ok». Man setter da et ideal i sitt eget hode om at det er sånn man må se ut for å være pen. Jeg tenker ihvertfall sånn. Å da memorer jeg antrekket, sminken og håret. Å tenker at sånn.. Sånn må jeg gå en gang til. Sånn må jeg huske å gjøre en gang til. Bare en gang til. Haha, er det ikke helt absurd? Det å skulle være pen drar deg så langt at man begynner å lure på om man skal fylle leppen, puppene eller kanskje sette på litt mer vipper.
For man vil jo være pen hele tiden, sant?
Jeg husker selv det, at så tidlig som på barneskolen ble vi stilt opp i rekke, og guttene skulle plukke ut den de syntes var penest. Det var alltid tungt om man ikke ble valgt. Eller hva med de gangene i eldre alder, at man går forbi noen, eller kanskje kjører? Man får øyenkontakt med en gutt, og for å være ærlig ser jeg innimellom i speilet om de ser etter meg. Haha, helt utrolig teit å si, men jeg gjør det. Å hvis de ikke snur seg, tenker jeg en rask tanke om at jeg ikke var pen nok. Dustete, absurd og ikke minst unødvendig.
Men vet dere hva? Rundt samtalen kom jeg på en vennine som alltid ser bra ut. Ikke fordi hun alltid har på seg perfekt sminke og klær, men hun stråler. Uansett menneske gjeng hun er i, sitter hun å smiler, ler og forteller vitser. Hun tenker ikke over toppen som har krølla seg, eller det hårstrået som ligger litt feil. Nei. Hun koser seg, og er 110% seg selv. Å det er hva som gjør hun så ufattelig pen. For jenta ved sidna som knytter hender, små ler og passer på at håret ligger fint? Hun irriterer deg nesten, hun er ikke noe å se på, hun virker usikker. Jeg er en av de personene, med mindre jeg har den ene dagen i uka der jeg føler meg 110%, eller har inntatt litt alkohol. Er det derfor jeg synes det er lettere å holde en god samtale i en gjeng med gutter om jeg er full? Det er rart det der, og som jeg blir eldre tenker jeg mer på at jeg må drite i hvordan jeg ser ut. Jeg må slutte å tenke så mye. Jeg må være meg selv. Være den jeg er. Være meg. For jeg vet at det er så mange ungdommer som skulle lært seg det samme. Fordi jeg angrer. Jeg kan se tilbake på bilder eller minner å tenke «fyfader du ser jo amazing ut?» Der å da følte jeg meg mer som huldra på to ben. Å det samme gjør jeg sikkert nå. Ser fantastisk ut om et par år, men akkurat i det jeg tar bilde? «Okei, det går akkurat på instagram, men det var ikke det beste bilde jeg har sett». Vi må gi oss. Vi må slutte å finne det perfekte i hver ting, for er det ikke sånn at det er det uperfekte er det som utgjør det perfekte? Det blir litt som reklamen på tv, som forteller at det ikke du liker ved deg selv, liker noen andre. Ingen tenker over noe som helst, om man sitter der, og er seg selv. Er den personen som vennene dine liker så godt. Ikke den som sitter som et usikkert nek. Free yourself! Faen heller. Du er et menneske, ikke bedre eller mindre enn noen andre.
♥
Og i det jeg satt å skrev dette på mobilen min etter en fantastisk lunsj med mamma, går enn mann forbi med stokk. Han var blind, og gikk med hodet hevet bortover gaten med en is i sommersola. Det traff meg, like mye som alltid. Men denne gangen lovte jeg meg selv å ikke glemme. Jeg må faen ikke glemme.
-A9










































