STRESS NED I VÅRSOLEN

Åhh, nå som varmen er her og Oslo kryr av mennesker på både krakker og benker, anbefaler jeg alle å ta med seg Costume når dere kjøper is og jordbær på butikken. Jeg har nemlig fått hele 6 sider i magasinet denne måneden og tar dere med hjem til meg. Ikke minst viser jeg dere mine favoritt plagg i garderoben min, men så klart litt tanker og følelser! Dette er også første gang jeg er frontet i et magasin på denne måten! Wihu, så det er veldig kult. På tide, hææ? Vel, nå skal jeg løpe til PT time, så skal jeg nyte heeele dagen i solen! ♥

inneholder reklamelenker

H O M E    S W E E T    H O M E

Det er flere som har lurt på hvor jeg praktiserer Yoga, og det er fortsatt hjemme i heimen! Jeg er veldig av og på når det gjelder dette, men gud så veldig veldig deilig det er. Det er faktisk slik at musklene våre har muskelminne, og de dagene jeg velger å ikke gjøre dette på morgningen merker jeg det i hele kroppen. Jeg startet nemlig med dette for et par år siden, og det har hjulpet meg mye. Du trenger ikke vite hva det er, eller være god. Du trenger bare en matte, eller kanskje bare et teppe. Noe komfortabelt å ha på, og det er egentlig det. Jeg har alltid fulgt yoga with adriene på youtube. Nå føles det rart å skulle følge noen andre. Jeg har rett og slett blitt så vant til dama at jeg ikke klarer å følge andre som praktiserer yoga. Derav heller ikke timer i Oslo, treningssenter osv. Dette er liksom min lille tid på morgningen, mellom 15-20 minutter. Det har du tid til! Ta deg tid. Du kommer til å føle deg så mye bedre, og stolt over at kroppen gir litt respons. Nå synes jeg det er vondt godt å strekke på kroppen, og noen forskjellige positurer er så utrolig godt for kroppen at jeg nesten bare vil bli der.

Yoga with Adriene finner du: HER

– M Y    F A V O R I T E S –

(reklamelenker) 1. HER / 2. HER / 3. HER

(reklamelenker) 4. HER / 5. HER / 6. HER

Noen gang tenkt over hvor vanskelig det er å eksistere? Så klart du har. Togstasjoner kan gi meg ekstensiell angst. Hvordan alle menneskene venter og flytter på seg som små brikker. De er ikke godt spredd ut, men de er ikke nære nok heller. Det er som vinglende brikker, og hvis en kommer for nær vil en annen flytte på seg. Instinktivt. Det er mange ting å bekymre seg for på en togstasjon. Muligens en bombe over, muligens en bombe under. For å ikke snakke om at det skal komme en gærning å dytte deg foran toget. Som om noen bare måtte. For jeg vet du har tenkt tanken når du ser en sykle forbi i høy fart, og du er passasjer i en bil. Det hadde vært litt gøy å strukket ut hånden? Veltet personen? Hva hvis noen ikke klarer å kontrollere den tanken. Hva hvis noen fungerer på impuls. Jeg holder meg langt bak, alltid. Jeg passer på at ingen er verken bak eller foran meg. Jeg irriterer meg over alle som ikke smiler, jævla forbanna zombier alle mann. Men jeg smiler ikke selv. Smiler jeg selv kommer jeg til å se ut som en psykopat. Noe jeg til og med er redd for at jeg er noen ganger. Det er ikke så mye som er menneskelig lenger. Jeg skriver til deg her på et lite tastatur, trygt inne på toget. Men når jeg skal ut igjen er det masse mennesker, en buss å rekke, en vei å gå hjem. Hvor mange ganger jeg ser på deg å tenker hvilken skjebne du har foran deg. Hva er din oppgave? Tenk at du har ditt helt eget liv som er like viktig for deg som mitt er for meg. Du er den som betyr mest i hele verden, for deg selv. Maskiner, piping, TV støv og ovner. Vaskemaskiner, apper, scrolling, skjermer for bøker og maskiner for mennesker. Jeg liker det ikke. Jeg vet at jeg ikke liker det. Jeg vet at yoga og meditasjon er de få tingene som knytter meg litt til meg selv, knytter meg til pusten, knytter meg til bakken, selvom jeg bor i 3 etasje. Jeg vet det høres teit ut, jeg vet det høres så forbanna teit ut. Du er en av de ja. Nei. Nei jeg er ikke det. Jeg bare får ikke puste. Å lurer på hvordan alle andre får puste uten yoga på YouTube og meditasjon på en app. En urgammel lærdom påført i html koder og lys. Jeg gjør ingenting med det. Jeg pakker ikke sekken for å ta en tur ut. Jeg setter meg ikke i bilen for å kjøre langt vekk for å høre fuglekvitter. Jeg er usikker på om jeg vet hvordan alle de forskjellige trærne seg ut lenger. Forskjell på bjørk og ask. Forskjell på gran og edelgran. Forskjell på mørkegrønt og lysegrønt. Hvit og brun mose. Hvilke bær jeg kan spise og ikke. Men jeg kan se grønnfargen på emergancy exit skiltet over meg, og jeg kan se den skitne grønnfargen av slitne velur seter på toget. Jeg forsvinner inn i tid. Alt går så fort. Jeg kan være flere steder på en dag, men likevel rekke å komme hjem. «Dørene lukkes» «dørene åpnes», det er ikke lenger en stemme, bare et par tastetrykk. Personen over meg er nødt til å få nakkeproblemer. Han sitter fanget i mobilen sin, slik som meg. Lurer på hva du gjør, lurer på hva du ser på. Hva som opptar tiden din. Om du husker hva du tittet på i morgen tidlig når du står opp, eller kanskje i det du går ut av toget. Kroppen min mangler noe. Den mangler tilhørighet, ikke fra mennesker. Mennesker er for mange ting i dag. Mennesker har blitt så mange båser at jeg ikke lenger vet hvem bås jeg skal putte meg selv i. Lurer på hva en 15 åring tenker. Lurer på om en 15 åring finner seg selv. For jeg husker stasjonære pc-er, hjemmetelefon og null mobil. Jeg lurer på hvordan det er å se på Barne-TV på en iPad. Ikke bare klokken 18, men døgnet rundt. Jeg lurer på hvordan det er å se mammaen sin tekste 128 ganger om dagen. At mammaen din ser ned i en skjerm, hører hva du sier og svarer deg når hun ser opp. Jeg lurer på hvordan det er å bli oppvokst slik. Det ligger en brukt snus på gulvet forresten. Jeg har 16% og har akkurat oppdaget at det er et kamera i venstre hjørne. Et lite øye. Et lite kontrolleringspunkt. Ser du meg? Lurer du på hva jeg skriver? Er det noen der? Hei, hallo, hvem er du? Er det bra for kroppen å bevege seg i slik fart? Jeg mener, bena mine tillater jo ikke det. Ah, der er det enda et kamera. 2 på 2 meter vil jeg si. Hei til deg også, jeg nikker, smiler, ser ned igjen. Venter fortsatt på mitt stopp. Selvom rygg og nakke verker. Høye skuldre og oppsatt hår. Et annet tog kjører forbi, jeg kan love at jeg ikke så en eneste som hadde ansiktet opp, jo der. Jeg så en. Hun tittet ut slik som meg. Det er ikke rart man mister bakkekontakt. Jeg får en trang til å spørre personen over meg om hvordan colaen hans smaker. Du vet den nye, som faktisk har lemon i seg. Slik at du slipper å få en sitronbåt i colaen din på restaurant. Haha, å herregud. Men jeg kan ikke. Da virker det som om jeg sjekker han opp. Om ikke han tror det, tror noen rundt det. Herregud jeg hadde virket helt rar. Du kan være alle, men du vil være deg. For mange inntrykk, for mange verdener, for mange klesvalg, for mange Apper, for mange venner, for mange kjendiser. For mye mennesker kan ta livet av deg, men for lite kan gjøre det samme. Jeg tror jeg konkluderer med det. Så gikk jeg av toget, og inn i mengden.

litt redd.

ANNONSE


DET ER KLART FOR BLOGSTYLE WEEK!

Wii, dette har jeg gledet meg til å fortelle dere om! Jeg har nemlig blitt valgt ut til å være med på Blogstyle week på Sandvika storsenter, hvor jeg har plukket ut favorittene mine over hele senteret! Disse blir nå merket med en liten tag, og betyr at det er min favoritt i akkurat den butikken du er i! Håper så klart at det kanskje blir din favoritt også. Sandvika storsenter har hele 200 butikker å titte på, og det kryr av gode minner når jeg går igjennom senteret.. Det var akkurat her jeg pleide å «henge» når jeg var litt yngre, og da er det ekstra stas at jeg i dag skal få være en av de som skal få lov å representere det! Mine store favoritter denne våren er definitivt fine pastell farger! Jeg trodde ikke at jeg kunne like det, men gud så fresht det faktisk er! Du kvikner til og ser veldig klar ut for litt varmere tider. Vi hadde også en fin photoshoot sammen til magasinet deres, så husk å finn frem dette når dere går rundt på senteret! Der kommer det til å være masse antrekk og inspirasjon til hva senteret har å by på. Samt et fint og nært intervju av mej mej og mej! Må også få takke alle de fine menneskene bak dette prosjektet, herregud. Jeg har verdens beste jobb når jeg får møte slike flotte, rause og lattermilde mennesker som de. SÅ! Da vet dere hva dere må gjøre…

Kom dere til Sandvika storsenter denne uken asap!

Mine store favoritter på Sandvika er Ganni, Ark bokhandel (dit må dere innom for å se favorittene jeg har delt ut), Gina Tricot, Days like this (der fant jeg utrolig mye fint), Interiør butikken Annen Etage og mange fler!

ALT DERE SER PÅ BILDENE ER NÅ I BUTIKK!

Restaurant tips I Drammen: Brask og Bram - Prøv vegetar burgeren med mango chutney!

GODE, NYE & GAMLE

I helgen var jeg en tur hjemme for å besøke mamma og pappa, ikke minst feire bursdagen til minstemann i familien Hermine, datteren til kusinen min på 3 år! Rart at det har oppstått et nytt lite frø i familien da jeg alltid har vært minstemann. Kan ikke vente til hun ringer meg for å hente hun på byen en eller annen gang, rådvill haha. Neida, joda. Det kan bli spennende. På lørdagen tok jeg en tur ut med jentene. Vi spiste først på Brask og Bram, som deretter blir til Z på kveldene. Eller, egentlig er vel Z oppe, og brask nede. Deilig at alt er på et sted, og at man rett og slett bare kan gå opp etter en god del drinker. For det skal sies, det er fantastiske drinker der, og med den morsomme menyen ser alt veldig innbydende ut. Noe som nesten kan bli litt skummelt, hehe. Det var så godt å se noen av jentene igjen, og etter jeg flyttet til Oslo har det blitt noe vanskeligere. Spesielt når bilen min også ble satt igjen der, og vi alle har mye å gjøre. En veldig veldig veldig hyggelig kveld jeg håper gjentas veldig snart. Nå må jeg pakke, jeg skal nemlig en liten tur til Stockholm!

Reklame (?)

PRESSELANSERINGEN FOR BLOGGERNE SESONG 8!

Elsker at jeg kommer en uke for sent med dette, snart 2 faktisk! Men på torsdag var det endelig klart for presselanseringen av Bloggerne. For en reise det er å få være med på slike ting som dette, dele hele livet sitt på en liten tv skjerm for alle dere. Det har vært så mange opp og nedturer. Likevel blir jeg like overrasket av å se meg selv på skjermen, for hver sesong som dukker opp føler jeg meg som et nytt og annerledes menneske. Meg nå, i forhold til første sesong skremmer meg nesten. Er det mulig å forandre seg så mye på så kort tid?

Jeans og jakke finner dere hos Ganni, prinsensgate i Oslo!

Det ble en superfin kveld med fine mennesker, blomster og ikke minst fine taler. Det flotte crewet bak hele serien som gjør en så fantastisk jobb, og alle menneskene rundt som har troen på at det er viktig å vise livene sine offentlig. I både opp og nedturer.

ANNONSE

E C C O   C O O L    2 . 0

Det er ikke bare bare å alltid være på farten, og noe jeg virkelig har savnet er gode sko som både er komfertable + at de puster. Det finnes ikke noe verre enn å ta av seg skoene på et fullstappet fly med halvveis tåfis og klamme føtter. Desverre er det ikke alle sko som puster like godt som Ecco sine nye sko i mykt lær med perforert overdel som gir en sval luftstrøm rundt foten! Tekstilfor som puster gir et bedre klima i skoen, og så klart Gore Tex Surround som holder fuktighet ute, og huden tørr. De er nemlig 100% vanntett selvom de puster godt. De er et par sporty comfy sko som passer like godt til hverdags, som til jobb og en lang kveld ute! De kommer i to fine freshe farger, blå og rosa! Mine favoritter har blitt de blå da jeg synes de popper godt til et ellers litt kjedelig antrekk. Man ser så mye freshere ut med litt farge, og når jeg får lov å holde det fargerike på føttene er det perfekt! En fresh fin detalj nå mot vår, sommer og litt lysere tider.

Ecco Cool 2.0 kan dere finne: HER

FOTO: Gina CK - HER