Helt forelsket i denne jakken fra Cedrico! Har lenge lett etter den perfekte vinterjakken, og endelig fant jeg en! Den er varm, og du føler deg som en liten vandrende bamse! Haha, hetten er som en liten hule og snoren rundt livet gjør den mer feminin! Ellers elsker jeg fargekombinasjonen og er superfornøyd! Det er ikke så vanskelig å finne gode jakker uten ekte pels, man må bare lete litt! Hiv Parajumperen og kjøp dere noe dyrevennlig istede! Det fins alltid alternativer ♥
Jakke: HER ♥ (sponset)

-A9

En dag vil blodet i meg størkne, som den tomat flekken sugde tak i genseren min og forble der. Drømmene mine vil kun være små vindkast mellom høstbladene. Bena mine vil slutte å bære kroppen min, og jeg vil sagte men sikkert falle tilbake der jeg oppsto. Ingenting vil være igjen av meg annet enn tidløse bilder og en gammel blogg. Jeg husker bestemoren min fortalte meg at jeg måtte ta godt vare på bena mine, for det var de som skulle bære meg igjennom livet. Jeg måtte ta vare på føttene mine. Det ironiske med det hele er det at jeg er den personen i familien som har gjort akkurat det motsatte. For føttene mine har både litt hard hud her og der, gammel neglelakk, litt lange tånegler til tider og ikke minst sår og små kutt. Jeg er forferdelig flink til å gå rundt i gatene for å deretter plutselig få for meg at nå skal skoene av. Det er det samme for meg om det er midt på et kjøpesenter eller midt på lyse dagen på et eller annet fortau. Det er vel noe av det som gjør meg rar. Men jeg liker å kjenne gresset, steinene og det glasskåret jeg ikke mente å tråkke på. Det er en del av å kunne føle at jeg lever, for meg er det det. Føle at jeg kan kjenne bakken og tingene rundt meg. Kanskje det er en form for selvkontroll, noe jeg har kontroll over, bare jeg. Jeg vet ikke. Føttene mine er ikke noe jeg tar vare på. Å av en eller annen grunn er det de som også har blitt utsatt for tatoveringer, kun de. Jeg er min egen arkitekt for min egen ødeleggelse. Det har jeg alltid vært, og vil forbli. 

Jeg husker også mamma fortalte meg mange ganger opp igjennom årene at hun ville skrive bok. At hun ville skrive en bok om sitt eget liv. Dra bort, være alene og skrive om det spesielle og kompliserte livet hun levde. Vi er et rart familietre og vi blir ikke bedre.. Jeg er minst, jeg var sistemann og jeg er kanskje den mest skrudde av oss alle. Haha. Men nå som jeg har blitt eldre har jeg begynt å tenke tanken selv. Nå er det jeg som vil skrive en bok. Det er flere av dere som har kommentert det tidligere på bloggen også, at dere skulle ønske at jeg skrev en bok. Så har det seg sånn at når jeg først har bestemt meg for noe? Så skjer det. Jeg vil starte på det mamma ikke gjorde, jeg vil ikke kun fortelle om meg selv, men alt og alle rundt. Jeg har lyst til å dra bort når jeg er eldre enn jeg er idag. Da skal jeg sette meg ned, og jeg skal skrive om mitt eget liv. Fra start til slutt og det skal skje. Jeg skal kunne vite med meg selv at jeg la igjen spor av meg selv. Viktigere enn bilder. Jeg skal vite at jeg gjorde noe, ved å være ærlig og kunne hjelpe andre som sitter i den situasjonen man tror ingen kan forstå. Problemet er at egentlig alle forstår hverandre, vi har bare ikke erfart det samme. Opplevd det samme. For det er en av grunnene til at jeg ikke liker mennesker, for er min sjel forvirra til tider er vel din det også? Vi prater bare ikke om det.  For det var det jeg sa når jeg var liten og noen spurte meg hva jeg ville bli når jeg ble stor.  «Jeg vil bli noe«, «jeg vil bli noe som betyr noe for noen». Den setningen sier jeg enda den dag i dag. «Jeg vil bli noe«. Jeg vil at noen skal sitte igjen å lese siste side av en bok med et tomt blikk, hvor enn de avsluttet den. Om så det er på en krakk midt i blant stressende mennesker, på et fly på vei til et bedre sted eller bare utslitt i sengen, klar for søvn for å klare å komme seg opp neste dag. Deretter se på boken, snu på den, kjenne på sidene, presse boken inntil brystet og få den følelsen inni seg som jeg får etter å ha lest en bok jeg ikke engang kan beskrive. Jeg vil skrive en bok som er fryktløs, hardtslående, ukomplisert og full av ekte følelser. Jeg vil så gjerne fortelle hva jeg sa som 3 åring da jeg reiste meg opp fra sengen midt i et tv program og sa. Som gjorde at hårene på armene til foreldrene mine reiste seg. Jeg vil fortelle om en barndom så fin, men med mareritt som gjorde at vi måtte dra hjem fra sydenturer. Jeg vil fortelle om en 7 åring som spiste ugress i barnehagen og fortalte at hun ville bli arkeolog når alle andre sa lege eller politi. Jeg vil fortelle om jenta som gikk på barneskolen og fant et sminkeskrin liggende igjen i en gymgarderobe og malte hele gulvet med sminke. Jeg vil fortelle om jenta som fortalte alle at hun hadde en enhjørning i skolegården og at hun kunne se den godt. Jeg vil fortelle om jenta på 9 år som fikk 50 øringer etter seg og ble bedt om å skaffe seg et liv. Jeg vil fortelle om jenta som fikk legene til å gråte når bestemoren hennes skulle på sin 10ende operasjon. Jeg vil fortelle om jenta med så lite selvtillit at hun ikke engang klarte å stå i en kø.  
Jeg vil fortelle om jenta som ble laget i Marokko, både før og etter.

Jeg vil ikke at ungdommen skal føle seg alene.

-A9

Haha, dette hadde dere ikke trodd!♥Anniken i treningsklær! De aller fleste vet at jeg er en forferdelig lat person, kanskje heller litt lite overskudd, gudene vet. Men nå har det seg sånn at jeg har gym på skolen som alle andre. Slipper ikke unna den biten. Så jeg kan være ærlig å si at det å troppe opp i en slaskete joggebukse og en slitt t-skjorte har ikke alltid vært kult. Man føler seg enda mer sliten og klærne føles generelt tungere på kroppen. Så i samarbeid med RunWild.no klikket jeg meg noen produkter hjem. Trodde aldri jeg skulle si dette her: Men jeg elsker det! Herregud så behagelig å ha på?♥ Hvorfor har ingen sagt det til meg før, haha. RunWild.no er en mer satsing mot et annerledes sortiment, med fokus på farger og detaljer. Noe de får til utrolig bra. Klærne deres ser dødsbra ut og jeg føler meg utrolig sporty! Får nesten lyst til å ta meg en liten løpetur frivillig. Skoene skal også sies at det er det beste jeg noengang har hatt på bena.
Har hatt forskjellige Nike sko opp igjennom årene, men disse kan ikke sammenlignes engang.  ♥

Topp: HER / Bukse: HER / Sko: HER (Rabattkode på 15%: ANNIJOR)

Tights: HER / Genser: HER / Sko: HER (Rabattkode på 15%: ANNIJOR)

Dødsfornøyd!

-A9

Nå sitter jeg endelig plantet godt tilrette i sofaen min. I helgen tok jeg en tur hjem, og brukte en eller to dager i Oslo. Det rare var at alt jeg har rømt ifra og alt jeg har hatet så sterkt var nå plutselig det jeg savnet. Så jeg tror jeg lærer av dette. Jeg lærer det å sette pris på hva jeg allerede har. Det er ikke sånn at jeg ville flyttet tilbake, men for første gang var det godt å hilse på trærne, venner og familie igjen. Haha, meg og trær. Det var deilig, men nå var det også deilig å være tilbake. Herregud jeg er et rart menneske. Har bare takket meg til med at jeg aldri kommer til å tilhøre noe. Jeg liker den tanken, men den skremmer meg også. Kommer jeg noengang til å finne min plass her i livet? Det er så mange deler av meg at jeg føler det ikke er god nok plass i hode mitt. Vanskelig følelse å beskrive, men det er den konstante følelsen at man ikke passer inn, at mennesker ikke klarer å forstå og at man hele tiden vil flytte på seg. Urolig.
Det er vel kanskje ordet jeg leter etter. Jeg er en urolig sjel.

Genser: HER / Bukse: HER / Sko: HER / Veske: HER / Solbriller: Rayban (adlinks)

 -A9

Her om dagen fikk jeg en pakke i posten med en hel del artige ting. Haha, følte jeg satt å scrollet igjennom tidenes mest nerdete side (det var det kanskje også), men herregud så mye kult. Ble helt fascinert over alt mennesker finner på å lage. Så jeg klikket meg noen ting hjem i posten, klarte med andre ord ikke å holde fingrene fra fatet. Nettbutikken heter AplhaGeek.no  tidenes butikk, lover! Gleder meg til å bruke disse produktene med andre mennesker tilstede. Haha, trodde de ikke jeg var sprø fra før, tror de iallefall det nå!
For dette er det rareste og mest kreative jeg har sett på lenge!

Første produkt syns jeg er det beste også. Hvor kul er ikke denne her? En kameralinse som egentlig er en tekopp du kan ta med på jobb eller skole! Gleder meg så sykt til å komme på skolen med denne. Haha, det ser helt serriøst ut som om jeg drikker fra kameralinsen jeg nettopp lånte i medie klassen. Læreren kommer nok til å heve øyenbrynene litt. Jeg synes iallefall den er dødskul! Fungerer som en vanlig termos! Holder drikken varm og har et lite hull på toppen for å kunne drikke av! Det beste av alt er at den kun koster 89 kroner! 
Denne lille saken finner dere HER 
Haha, glem colgate smaken! Dette er så morro! Elsker at jeg får vise dere ting som dette, for det er jo helt fantastisk! Denne tannkremen smaker CUPCAKES! Det verste er at jeg innimellom spiser litt av den også fordi den er så utrolig god.
Finner jeg ikke sjokoladeplaten min sutter jeg på denne istede. Bra for tennene er den også! 
Cupcake tannkremen finner dere HER  (finnes også i bacon smak for dere som er litt vågale)
Siste produkt er også en snål liten sak! En cookie du plugger inn i pcen og holder drikken din varm! For meg er dette veldig smart. Jeg glemmer ofte koppen min når jeg sitter på pcen og teen min ender alltid opp som en eller annen lunken suppe. Da var den teen (og tiden) bortkastet. Det verste er at denne lille cookien faktisk blir drit varm! Haha, helt utrolig at det går ann. Kommer til å bli brukt mye nå på høsten, både hjemme og på skolen! Du trykker kun på en liten knapp under og den blir varm på 1,2,3! Love it! 
Cookie varmeren finner dere HER 

//Innlegg i samarbeid med AlphaGeek.no

-A9

Nå kommer jeg ut med enda en spennende konkurranse til dere! ♥ Den er i samarbeid med Lapoint, som jeg selv skal reise med til høstferien! Denne gangen kan dere vinne en tur for to på Lapoint Surfcamp Australia eller Costa Rica! Tror dette er den beste premien jeg noengang har delt ut til noen! Jeg hadde ikke sagt nei takk til en tur som dette! ♥

Premien har en verdi på 10.000 kroner og inkluderer følgende:

♥ 7 overnattinger
♥ 5 dager med surfeleksjoner 
♥ 7 frokoster
♥ 7 matpakker (lunsj)
♥ Gratis bruk av surfeutstyr
♥ Transport til surfestedene 
♥ 2 yogaklasser 

Alt dere trenger å gjøre er å svare på disse to spørsmålene:

♥ Hva heter byen i Australia der Lapoint campen ligger?
♥ Hva heter halv øya i Costa Rica Lapoint campen ligger på?

Lite tips for å finne ut av dette: Trykk på stedene og les mer! 


Svaret sender dere til denne mailen: konkurranse@lapoint.no

 (Dere trenger ikke legge igen kommentar av svaret, kun på mail)

Vinneren trekkes 23. September, lykke til! ♥
 

-A9

Jeg vet det er mange av dere som lurer veldig på hva som har skjedd nå. Så jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan. Igår møtte jeg og Frida H&M i Oslo. Noe jeg har gruet og gledet meg til i lang tid og det hele var jo såklart ganske ubehagelig.
Så hva kom ut av dette lange møtet på to hele timer?

I det jeg kommer inn på showroomet til H&M er rommet fylt med klær, hengende pent og pyntelig på rad. Dette er da kolleksjoner som skal ut i nærmeste tid. For min del ble det bare enda mer provoserende å sitte rundt en haug med klær når jeg vet det er et menneske bak hver eneste søm. Jeg følte meg allerede ukomfertabel og det forsatte en liten stund i det H&M ikke var så veldig gira på at vi skulle filme hele møtet. Noe jeg allerede hadde sagt var en av grunnene til at jeg takket ja. Jeg nektet å sitte å prate med H&M der ingen skulle få se. Der ingen av dere skulle få se. Så etter litt uenighet lot de oss filme og sa de ikke hadde noe problem med det i det hele tatt (hehe). 
Så hva skjedde egentlig? Hva kom vi frem til? Jeg vet helt ærlig ikke. Det ble som jeg forventet, en «liten» krangel om hvem som har rett. Men H&M sa faktisk selv høyt og tydelig at lønnen er for lav og i en mail jeg fikk tidligere skrev de selv at forholdene ikke var optimale. Så burde ikke det være nok? Burde ikke det være nok til å ta et TAK i dette her? Jeg sa det gang på gang på gang, men fikk det samme svaret. H&M er veldig glade for at de kan gi arbeidsplasser til fattige land. Jepp, jeg er helt enig, det er en flott ting. Men det er også en ganske sleip kommentar å støtte seg på. For hvorfor? HVORFOR produserer de klær i fattige land? Det er ikke så vanskelig å tenke seg.. Nettopp fordi det er billig å produsere. Jeg er ikke dum jeg heller, det er ikke vanskelig å forstå. Så jeg fortalte det også. Det flotte H&M gjør er jo å gi arbeiderne et valg. Enten lever du på gata, eller du sliter livet ut av deg igjennom en dag og tjener 3 dollar. Som er hva?
En cola i butikken? Jeg blir så provosert. 

Utdrag fra Dagbladets reportasje om møtet:

For er det ikke en grunn til at H&M har vært i søkelyset før?
Vi fikk verken tall, statestikk eller et ordentlig svar på hva de faktisk GJØR for at dette skal bli bedre. For de fortalte at de begynte å produsere klær i Kambodsja i 1993 og at da var lønnen enda lavere og at de var stolte av at de hadde fått den opp. Så når sånne ting blir sagt er det vanskelig for meg å ikke lene meg over bordet og skrike «hva faen er dette for noe tull, det er ikke bra nok«. Det er INGEN og da mener jeg INGEN som har sagt at de MÅ produsere klær i land som Kambodsja. Det er noe de har valgt helt SELV. Så hvordan kan noe sånt skje? At de begynner å produsere klær på en lønn som ikke er levbar? Hvordan kunne de i det hele tatt la det skje fra starten? Og når de senere fikk press om at dette var galt, ikke rette opp i feilen de gjorde for mange år siden? For jeg ser på det som en stor feil. En feil mange mange klesskjeder har gjort, og verden er forferdelig fæl. For der sitter jeg og Frida, som to jenter på 18 år. Som har klart å få et søkelys rundt dette, ikke bare i Norge men nå i resten av verden. Vi har oppnådd så utrolig mye på lite tid. Så sitter jeg foran verdens nest største klesskjede, med så mye makt og så mye penger som ikke klarer å få noe til å skje. Det kan ikke, det bare kan IKKE være så vanskelig å gi sine egen kollegaer en bedre fremtid. Når to ungdommer alene har klart å starte et lite «helvette» med Norges ungdommer i ryggen pga av en blogg og en nett serie.

I møtet satt det også en representant for H&M som bodde i Kambodsja. Han hadde kommet med flyet dagen før. Og jeg sa til han «Jeg klarer bare ikke å forstå at du ikke sitter med samme følelse, smerte og motivasjon som oss. Vi var i Kambodsja i syv dager, og gjorde så mye inntrykk at vi har kjempet oss hit vi er idag. Men du, du som faktisk jobber i H&M og har så mye makt til å kunne si noe? Sitter ikke du med den samme jævelige følelsen at noe må skje?» Jeg bare fatter ikke å begriper at han ikke sitter der med ild i øynene, klar for kamp hver eneste gang han kommer på jobb. Istede fortalte han at han så mye vondt, han så mye fattigdom, men de gjorde alt de kunne. Vet du hva kjære deg? Det er ikke godt nok, det er trist å si, men sånn er det. Det er noen her som sitter på ræva og gir litt faen. Det forstår jeg er lett, for det er hva vi gjør hver eneste dag. Vi mennesker er gode på å holde oss til våre egne problemer, jeg har vært der selv. 


—TRYKK PÅ BILDE FOR Å SE INTERVJUET MED H&M—

For forstå meg rett, jeg er glad for at jeg fikk være med på dette møtet og høre hva H&M hadde å si. Men jeg må kunne være ærlig å si at jeg følte jeg snakket til tre vegger. Som gjentok den samme setningen, rotet seg rundt grøten og ikke hadde den samme forståelsen som oss. For nei, jeg har hørt deg si det 200 ganger, at jeg og Frida IKKE var i en H&M fabrikk. Men vi MØTTE mennesker som jobbet der! Hvor vanskelig er det å forstå den setningen, hvor vanskelig er det å svare på det? Arbeiderne må møtes utenom jobb for å selv kunne snakke fritt, er ikke det ganske logisk oppi det hele? For du som sitter å leser dette? Hadde du sagt at jobben din var drit kjip om noen hadde spurt deg bak kassen mens sjefen står bak? NEI! Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å forklare det godt nok, men det er som å snakke med mennesker som egentlig ikke bryr seg så lenge de har alt de trenger selv. Hardt å si mot noen, men det er hvordan jeg ser på dette.

Idag er det også store demonstrasjoner i Kambodsja, les saken ved å trykke på bilde! 


Jeg sitter egentlig igjen enda mer sint. Jeg er glad for at H&M fikk sagt det de hadde lyst til å si, men det endret desverre ikke min mening om noe som helst. Såklart gjør H&M noe for at ting skal bli bedre? Men poenget mitt er at dette skulle aldri skjedd. Med 3 milliarder kroner i overskudd hvert eneste år skulle noe blitt gjort. Det skulle aldri skjedd at man startet å produsere klær i et land med en lønn det ikke går ann å leve av. Hva slags kamp er det mot fattigdom? Faen. 

Det eneste gripepunktet jeg nå har etter dette er å få dra ned til Kambodsja igjen. Jeg håper de holder sine ord, for jeg er klar når de er. Det er ikke noe annet jeg vil enn at de menneskene jeg møtte som selv fortalte hvem de jobbet for skal få lov å møte sine «egne». Den stemningen der kan jeg ikke engang se for meg. Da kan vi virkelig få se ord mot ord, noen må åpne øynene her og jeg har mer motivasjon enn noengang.

Jeg gir meg ikke.

-A9

 

Klarer ikke holde fingrene fra fatet ♥ Haha, dere skulle sett meg søndag kveld.. Bestemte meg plutselig for at jeg ville bli blond igjen, så jeg fikk Mina til å dra ut extensionene mine for å se deretter dra ned for å kjøpe farge. Lærte meg egentlig allerede som 14 åring at det å farge håret hjemme? Ikke er en lur ting. Likevel er jeg så dum at jeg går i samme felle. For håret mitt ble ikke bare gult, men også flekkete.. Jeg endte rett og slett opp med kjøttsår i bakhode fordi jeg ikke tålte fargen. Det gjorde så vondt at jeg trodde jeg skulle kaste opp. Så i et desperat forsøk kjøpte jeg enda en pakke (forferdelig dum) og farget det igjen i håp om at det gule skulle gå bort. Det endte med enda mer vrenging og svette hender for nå gjorde det virkelig VONDT. Er det mulig, man må lide for skjønnheten, haha. Selvfølgelig ble resultatet hvitt og jeg måtte dra til frisøren. Thank you lord for at de fikk fikset det. Men det å farge håret for tredje gang med kjøttsår i hode? Jeg måtte be hun stoppe flere ganger og måtte virkelig bite tennene sammen. Fader så vondt det var..  Ville heller tatt 10 tatoveringer under foten enn å oppleve det der igjen. Så nå er jeg visst blond, haha virkelig blond. Utrolig uvant, men bedre enn gult!♥
 

Topp: HER (sponset)

Nå skal jeg sette meg på flyet for å møte H&M, ønsk meg lykke til! 

-A9

-Rene og silkemyke ben med Shai-

Som mange av dere vet er jeg en flittig bruker av Dorco sine høvler. Ikke bare på sommeren, men hele året. Det er noe med det å føle seg ren, selvtilliten går opp et lite hakk og man har det bedre med seg selv. Å være hårfri og silkemyk er noe av det beste som fins. Hopp inn i dusjen, finn frem en god peeling og ta frem høvelen! 

♥   ♥   ♥   ♥

Barber deg gjerne i dusjen med litt lunket vann, det er faktisk alt som trengs! Høvelen fra Dorco inneholder både Vitamin-E, Aloe vera og lavendel! Du trenger ikke forskjellige såper og skum for å få et silkemykt resultat. Husk også at det viktig å bytte blader ofte, det gjøres enkelt ved å bytte «hode» på høvelen! Barberer du deg ofte så bytt gjerne blad 1-2 ganger i måneden! Abonnerer du får du tilsendt 2 pakker med 4 Dorco refillblader i måneden, dette kan dere gjøre HER!


Så over til konkurransen! I samarbeid med Dorco Shai kjører jeg igang en høstkonkurranse til dere! Klikk hjem en gratis prøvepakke med Dorco Shai produkter og svar på spørsmålet under – så er du med i trekningen av goodiebagen under til en verdi av 1.500 kroner! Itillegg er du med i trekningen av et års forbruk med Shai refillblader!

– Klikk hjem en gratispakke med Shai produkter HER –

Masse masse lykke til! Husk å skriv mailen deres sammen med svaret i kommentarfeltet!

♥  ♥  ♥

//Innlegg i samarbeid med Dorco Shai

-A9

I de siste dagene har jeg vært utrolig dårlig. Det tror jeg man kan se på både interjuvet og bildene også. Haha, gud så sliten jeg ser ut. Typisk min uflaks at så mye skal skje når nesen er potte tett og halsen er sår. Uansett! Nå kan jeg endelig komme ut med litt info til dere angående saken rundt Kambodsja! Ikke har bare dette begynt å spre seg internasjonalt, men jeg skal også møte H&M nå på tirsdag i Oslo! Jeg gleder og gruer meg veldig. Jeg har mye jeg trenger å få ut, jeg må bare passe på at jeg ikke sprekker av sinne og tårer midt i intervjuet. Jeg begynner alltid å gråte når jeg er sint, det er vel en av mine svakheter også. Så i det siste har jeg brukt mye til på å svare Spanske aviser! Er så utrolig godt at resten av verden også begynner å få opp øynene, og det er det dere som har fått til! Tusen takk!

—Les saken HER—

Så igår var jeg på Tv2 lørdasmagasinet for å snakke om alt oppstyret med bloggen, sweatshop og ikke minst Aftenposten! 
Så for dere som vil se dette har jeg lagt ut det jeg filmet selv med mobilen (haha)
Dette kan dere se HER 

Interjuvet med H&M skal tas opp av både Dagbladet og Aftenposten! Sånn at alle skal få se hva vi snakker om! Endelig folkens. Dette er hva vi har ventet på, endelig fikk vi det til.

-A9