Hvor fikk du ideen om å skaffe deg en fugl?:
– Det var mamma som fikk meg på ideen. Hun har tullet om det før, så har jeg svart at det orker jeg ikke hvis de skal bråke så fært. Men, jeg er mye hjemme og tilslutt fant jeg ut at det hadde kanskje vært fint med litt selskap, og at jeg faktisk har tid til å ta vare på et dyr. Mamma hadde masse undulater når hun var ung, men startet med en i mange år. Så reddet hun alle hun fant haha, hun tok til og med seg undulater hjem fra fest fordi hun mente de ikke hadde det bra.
//Where did you get the idea to get a bird ?: – It was actually my mother who got me the idea. She joked about it before, then I always replied that I can not bear it if they are to make such a fuss. But, I’m home a lot and in the end I found out that it might have been nice to have some company, and that I actually have time to take care of an animal. Mom had lots of budgies when she was young, but started with one for many years. Then she saved everyone she found haha, she even took budgies home from parties because she thought they were not being treated well.

Navn?: Han heter Nurket! Mammas gamle het det, så jeg tok det hehe.
//What is his name: Nurket! Moms budgie had that name too

Har har bodd sammen med noen andre før deg?:
– Nei, han var ca 6 uker når jeg hentet han i dyrebutikken! Jeg hadde vært på venteliste en stund fordi jeg ville ha en hvit! Men skulle gjerne tatt til meg en! Jeg ville ha hvit da det ofte er slik at de ikke har like mye farger å vise frem til jentene, og de ofte blir albino og litt utstøtt.
//Has he lived with anyone else?: No, he was about 6 weeks old when I picked him up at the pet store! I had been on the waiting list for a while because I wanted a white one! But would love to adopt one! I wanted white as it is often the case that they do not have as many colors to show off to the girls, and they often become albino and a little rejected.

Burde de ikke være i par?: 
– Vel, jeg klarer meg fint alene! Neida, joda. Jeg velger å høre på mammaen min, og hun sier at så lenge jeg velger at han skal ha det bra, så har han det veldig bra. Nurket skravler som en foss, bruser seg, flyr rundt, spiser, leker med lekene sine (eller kjærestene) og er kontaktsøkende. Den dagen han sitter på pinnen sin og ikke sier noe, jo da skal jeg skaffe en partner ganske kjapt. Men denne fuglen har det faktisk så fint at jeg tror han hadde blitt skikkelig fornærma om jeg hadde nærmet en fugl til inn i det buret der akkurat nå.
//Shouldn´t they be in pairs?: Well, I’m fine on my own! No, yes. I choose to listen to my mother, and she says that as long as I choose him to be well, he is very well. Nurket chats like a waterfall, flies around, eats, plays with his toys (or girlfriends) and seeks contact. The day he sits on his stick and says nothing, well then I will get a partner pretty quickly. But this bird is actually so happy that I think he would have been really offended if I had approached another bird in that cage right now.

Bråker han mye, og hva med på natten?
– Venninnene mine sier han skravler fært, men jeg vet jo at han har det bra når han kvitrer, så jeg legger ikke merke til det. Er han stille lenge av gangen må jeg alltid sjekke på han, haha. Og da sitter han som regel å vasker seg, eller spiser. Så, jo de gjør vel egentlig det. Men jeg synes baaare det er koselig. Om natten er han helt stille, og er stille helt til jeg står opp faktisk. Sover jeg lenge en søndag gjør han det også. Vet ikke om dette bare er Nurket eller om det er vanlig, men han følger rytmen min.
// Does he make a lot of noise, and what about at night?: My friends say he makes noise, but I know he’s fine when he chats, so I do not notice it. If he is quiet for a long time, I always have to check on him, haha. And then he usually sits down to wash himself, or eat. So, yes, they do. But I think it’s nice. At night he is completely quiet, and is quiet until I actually get up. If I sleep for a long time on a Sunday, he does too. Do not know if this is just Nurket or if it is common, but he follows my rhythm.

Favoritt snacks?: 
– Alt som er grønt! Han elsker agurk, gressløk og spinat!
//Favorite snack ?: Everything that is green! He loves cucumber, chives and spinach!

Snakker han?: 
– Nei, men man kan lære de det. Det krever dog mye tid og mammas klarte å si nurket selv, men helt ærlig.. Jeg tror jeg hadde blitt litt redd om han plutselig pratet. Haha, han er et lite dyr, og han trenger ikke snakke menneskespråk for min del altså haha.
// Is he talking ?:  No, but you can teach them that. It takes a lot of time and mom managed her budgie to say nurket, but honestly .. I think I would have been a little scared if he suddenly talked. Haha, he is a small animal, and he does not need to speak human language for my part haha.

Bæsjer han ikke overalt når han er fri?:
– Både ja og nei. Han har faste plasser han sitter, og da bæsjer han. Men det er jo bittesmå klumper, og de tørker så fort at det er bare å plukke de opp. Fugler bæsjer og tisser i samme form holdtepåsi. Men han bæsjer mest i buret, sjelden jeg trenger å plukke opp noe steder.
//Does he not poop everywhere when he is free ?: Both yes and no. He has the same places where he sits, and then he poops. But they are tiny lumps, and they dry so fast that you just have to pick them up. Birds poop and pee in the same shape. But he poops most in the cage, I rarely need to pick it up.

Hvor mye kostet han?: 
– Jeg betalte rundt 700kr tror jeg
// How much did it cost ?:  I paid around 70 dollars I think

Tok det lang tid å temme han?: 
– Nja, han var ganske så engstelig og redd for meg i starten og det tok kanskje 3 uker før han satt ordentlig på meg. Det tar tid og jeg lærte masse av Youtube! Man trenger tålmodighet og tid. Han kan fortsatt finne på å bite meg litt, for han er en bestemt liten kar – men vi sjefer begge to.
//Did it take a long time to tame him ?: Well, he was quite anxious and scared of me at first and it took maybe 3 weeks before he reached out to me by himself. It takes time and I learned a lot from Youtube! You need patience and time. He can still bite me a little, because he’s a certain little guy – but we’re both bosses.

Flyr han rundt i leiligheten din hele tiden?:
– Ja, jeg har tatt det valget å ha buret åpen 24/7, og det fungerer helt fantastisk. Jeg må selvfølgelig passe på at jeg ikke tenner lys, eller har på varme plater osv, eller åpne vinduer for den saks skyld.
// Does he fly around in your apartment all the time?: Yes, I have made the choice to have the cage open 24/7, and it works absolutely fantastic. Of course, I have to make sure that I do not light candles, or have hot plates, etc., or open windows for that matter.

Hvor gammel kan han bli?: 
– Undulater kan bli 10-12 år, så han og jeg skal være venner leeeenge.
//How old can he get ?:  Budgies can be 10-12 years old, so he and I will be friends for a long time I hope.

Blir han stresset i bilen/på reise?: 
– Nei, han elsker å kjøre bil!! Merkelig som det er.
//Does he get stressed in the car / while traveling ?: – No, he loves to be in the car !! So strange!

Burde jeg kjøpe meg fugl?: 
– Man burde ikke kjøpe seg et dyr med mindre man har mye tid og er investert til det. Jeg vil ikke at noen skal skaffe seg en fugl fordi det ser pent, eller kult ut. Jeg hadde aldri bare hatt en undulat om jeg var på jobb fra 8-16 hver dag. Da synes jeg at de trenger selskap. Men det er mye jobb uansett dyr man skal skaffe seg, og det viktigste av alt er å lese masse! Jeg har lært så mye av google, for å si det mildt <3 Men undulat er kjempe fint selskap, og de er veldig artige å følge med på. Men han trenger deg!
//Should I get a bird ?: You should not buy an animal unless you have a lot of time and are invested in it. I do not want anyone to get a bird because it looks nice or cool. I would never have just one budgie if I was at work from 8-4 every day. Then I think they need company. But there is a lot of work regardless of the animal, and the most important thing of all is to read a lot! I have learned so much from google, to put it mildly <3 But budgies are very nice company, and they are very fun to follow. But he needs you!

Noen ganger blir følelsene skylt over meg som en bølge. Som om jeg står på kanten utfor et stup og kjenner saltvannsperler i ansiktet mens bølgende slår under meg, sammen med vinden, og sammen med stillheten. Så kaster den seg over meg, drar meg ut, river i meg og dytter meg under, så over og så under igjen. Så higer jeg etter luft. Prøver å ikke drukne, prøver å tenke fornuftig selvom all redsel sluker meg. Jeg vet hva følelser er, men jeg klarer ikke kontrollere de. Jeg er følelses styrt, slik har jeg alltid vært. Det er slitsomt. Utmattende til og med. Sjeldnere også , kanskje. Mennesker er ikke styrt av følelser lenger. vi blir mer og mer automatikk, lar skjermene styre oss. Vi ser på havet i HD istedenfor å dra ut å føle det.

Fordi, I couldn`t help but wonder.. hva gjør vi med alle disse følelsene, når vi skal møte noen vi liker? Hvis møter mellom mennesker blir til på apper, og dates tilslutt blir Netflix and chill. Hva er igjen da? Forvirrelse og desperate handlinger fordi du ikke fikk det svaret på den lange tekstmeldingen du ville ha? Hvorfor har 90% av alle gutter bilde av seg selv i fjellet, på vannet eller ute i naturen hvis det er slik at de likevel sitter på en app for å finne drømmedama, eller drømmeknullet? Og er det mindre tiltrekkende med en gutt uten fjellbukse smilende foran et norskt fjell og skriver at han leter etter en sporty dame? Noe som refererer til tynn, stram, spretten, leken og tøff. Vel, jeg foretrekker et glass rødvin for mye i joggebuksa enn å bli med deg på fjelltur med håp om at jeg er en sånn, sporty dame. Så det er sagt. Skilsmissebølge, babybølge, angst for å være alene bølge – de skyller over oss, så later vi som at det ikke gjør det. Så smiler vi litt mindre på bussen.

Jeg lærte nettopp at vi er i et skuddår. Et skuddår er hver fjerde år, som inneholder 1 dag mer i året. Fordi jorden tydeligvis sirkulerer rundt sola 365 KOMMA masse masse ubetydelige tall. Som tilslutt utgjør en ekstra dag. Hvem som bestemte det vet jeg ikke, hvordan det overhodet er mulig, vet jeg heller ikke. Men det får meg til å føle meg liten. At det til og med har blitt gjort en regel på dette også. At dette også er styrt av noen. Som om alt kan settes inn i tabeller og diagram, så er det ordnet. Slik gjør vi det. Slik holder vi styr på verden og følelser og livet generelt. Slik som alle forskningene vi hører om, hypoteser som skal testes ut, som kanskje kan være sanne. Så tror vi på det, og deler informasjonen videre, men om testingen ble utført og om den faktisk fungerte hører vi aldri om. Fordi hvis noe ikke var sant likevel så er det kjedelig å høre om. Så lever vi slik i nyhetenes verden og blir et hakk dummere for hver dag som går. Gir kontrollen til noen andre. Det å være alene igjen er spesielt. Ensomt også, til tider. Jeg forstår hvorfor mange venninner får seg kjæreste igjen rett etter et nylig brudd. Bekreftelse er et sårt behov, og første gang man blir ditchet etter et forhold er vondt. Man får dårlig selvtillit i slike perioder. Føler seg liten ved siden av menn i heisen, og blir plutselig mye mer obs på hvordan håret faktisk ligger. Så brytes man ned, fordi man lar seg selv bli det, helt til man finner seg lei, og bestemmer seg for å svømme opp igjen på overflaten av havet med følelser. Så går vi inn på land igjen, og reiser oss en gang til og prøver på nytt.