I dagens mandags tips tenkte jeg å fortelle dere om undertøyet jeg bruker, hehe. Som om det er helt normalt, men hvorfor skulle det ikke vært det. Disse trusene fra Lindex er en liten drøm, for jeg regner med at jeg ikke er den eneste som sliter med dårlig truser. De er fort trange på spesielle plasser, gnager eller blir stygge etter en vask. Vel, jeg tror jeg har funnet løsningen, for disse er helt perfekte! Og for dere som tror at man får sånn skvist rumpe siden de dekker hele stumpen, så nei. De legger seg faktisk som en «hipster» truse om du skjønner hva jeg mener. Utenom å gnage, og uten å lage en ekstra rumpe.
Altså, jeg ribber Lindex hver gang jeg er der, og kommer til slutt bare å ha disse. + at de aldri blir stygge i vask!
// In today’s Monday tip, I wanted to tell you about the underwear I use, hehe. Well, I think I’ve found the solution, because these are perfect! They do not itch, or making an extra butt. So, I rib Lindex every time I’m there, and I want to only have these in the future //
3 vegetar dag pølser fra Coop / 3 vegan susages
1L vann / 1 liter water
1 grønnsaksbuljong / 1 vegetable broth
3 små poteter / 3 small potatos
1 gulrot / 1 carrot
1 halv løk / half a onion
1 halv purre / half of a leek
50g kålrot / 50 gram rutabaga
50g sellerirot / 50g celeriac
en liten blomkål / a small cauliflower
Kok opp vannet sammen med buljong, og kutt opp pølser og grønnsaker. Tilsett alt, og smak til med salt og pepper! Bruk coop sine vegetar dag pølser, da jeg lover deg at de er hel like på smak. Jeg er veldig opptatt av at vegetar mat skal smake ganske likt som kjøtt, og andre produkter.
Så jeg blir på ekte sur om ingen tester ut disse pølsene haha, du kommer til å elske det! Bruk de på pizza, grateng eller i supper nå om høsten!
// Boil water together with broth, and cut up sausages and vegetables. Add everything together and add salt and pepper! //
Haha, okey det var kanskje litt clickbaite. MEN det er faktisk sant, bortsett fra at jeg ikke fikk de med meg hjem.. Dere skjønner, rett før jeg la meg spurte Joakim meg om jeg hadde lyst til å bli med på «puppy quiz» sammen med magasinet «Det nye» hvor de stilte oss spørsmål, og for hvert riktige svar fikk vi en valp på fanget. Det var heller ikke hvilke som helst valper, men fra Blindeforbundet! Dette er valper som skal hjelpe mennesker og bli førerhunder. Åååh, hjertet mitt s m e l t e r.. Dere har kanskje sett det før? Det er nemlig ganske kjent, selvom jeg ikke ante noe. Haha, jeg må le. Konkurranse instinktet mitt er så forbanna stort når jeg først er i gang, og Joakim fikk bare de lette spørsmålene bare så det er sagt (egentlig ikke, men vi kan late litt som). Uansett, gleder meg til å vise dere videoen, tror det ble veldig bra. Jeg luktet valper, gulp og pels hele veien hjem <3 resten av dagen i går brukte jeg på kunstutstillingen til en kompis og deretter begynte jeg å se på en ny serie på Netflix som heter «O.A», sykt bra til nå.. Er på 3 episode og skjønner ikke en dritt, men spennende likevel haha!
// Oh, maybe that was a small clickbaite. BUT, it’s true, except I did not get them home with me. Yesterday Joakim asked me if I wanted to join on a «puppy quiz» along with the Norwegian magazine «Det nye» where they asked us questions and for every correct answer we got a puppy on our lap. You may have seen it before? It is quite familiar. Haha, I have to laugh. My competition instinct is so strong when I get started, Joakim just got the easy questions (or not really, but we can at least pretend). Anyway, looking forward to show u the video.. I smelled puppies and wet fur all the way home <3 the rest of the day yesterday I used on the art exhibition to a friend and then I started looking at a new series on Netflix called «OA».. I´m on the third episode and do not understand a shit, but exciting it is haha! //
Kommer en outfit post senere i dag! <3 // Promise to do a outfit post later today!
Jeg føler jeg har vært litt på sjelereise i det siste. Bare meg og verden, alene. Endelig litt alene. Jeg har hatt en stor trang for å komme meg tilbake til naturen, og det lenge. Det er rart med det. Hvordan man ønsker og ønsker, men gjør ingenting for å oppnå det hele. Som om noen skal komme å dra meg ut av leiligheten og netflix for å ta meg med ut i skogen. Det er jo ikke sånn det fungerer, det er faktisk ikke sånn det fungerer. Men det har jeg trodd lenge, eller jeg hvertfall vilt tro det. Samme med ensomhet, det at jeg lenge har tenkt at ting bare skal falle på fanget mitt. Hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å dra ut på løkka for å titte, men ikke tør å gjøre det alene. Jeg har funnet mange små ting i livet mitt jeg må ta tak i, og slutt å klage. Slutte å klage på de tingene jeg faktisk kan gjøre noe med. Så jeg har gått mye, sendt meldinger til folk jeg ikke kjenner, og hørt om de vil ta en kaffe med meg. Jeg har spist sjøtang rett fra havet. Jeg har gått rundt med fett hår og iskald frisk vind i ansiktet. Jeg har løpt ute i regnet, og jeg har sovet med vinduet oppe. Jeg har sett høye fjell, og krysallblått vann. Jeg har vært med min bestevenninne og skravlet, og klappet kuer på veien. Jeg har begynt å leve det livet jeg har lyst til å leve, så kan alt annet komme av seg selv. Jeg tror på det der, jeg gjør virkelig det. Alle disse tingene har jeg og Cornelia snakket om i neste podcast, på godt og vondt. En av de beste hittil, om jeg får lov å si det. Ikke nok med det har vi nå holdt av alle mulige mandager fremover til å spille inn podcast til dere, slik at du har noe å våkne opp til før du skal på skolen. Noe som kan være i bakgrunnen når du tar deg en kaffekopp, eller når du sminker deg på badet. Bare for å gjøre dagen.. litt enklere. Jeg setter sånn pris på dere, alle sammen. Takk.
...
// I feel I’ve been a on asoul travel lately. Just me and the world alone. Finally alone. I have had a big urge to get back to the nature, and that for a long time. It’s strange how to wish and wish, but do nothing to achieve it all. As if someone is going to pull me out of the apartment and my netflix to take me out into the woods. It’s not how it works, it’s not the way it works. But I’ve been thinking for a long time, or I’d like to believe that. Same with loneliness. How many times I have wanted to go outside just to shop, but do not dare to do it alone. I have found many small things in my life I have to grab and stop complaining about. Stop complaining about the things I can actually do something with. So I have walked a lot, sent messages to people I do not know and asked if they want to take a coffee with me. I have eaten seaweed right from the sea. I have walked around with greasy hair and ice cold fresh wind on my face. I’ve been running out in the rain and I’ve slept with the windows open. I have seen high mountains, and crystal blue water. I have been with my best friend and laughed, and pet cows on the road. I have begun to live the life I want to live, so everything else can come by itself. I believe in that, I really do. All of these things Cornelia and I have talked about in the next podcast, good and bad. One of the best so far, if I’m allowed to say that. Hope u have a nice day.. I really really love u all. Thank you //
og vet dere hva? på søndag kan dere forhåndsbestille boken min.. og går det bra? da går alt bra.
// and you know what? On monday u can pre order my book… oh my gad //
English: Do you know what music is?
this.
English: It´s happening
Vet ikke om jeg skal le eller grine. Være nervøs eller glad. I dag slipper jeg den første promo videoen for boken min. En av fem. Seks hele videoer som skal bli noe stort, noe fint, noe evigvarende. Jeg kan ikke fatte og begripe at vi er her allerede. Som om det var meningen at alt tar sin tid, og at min tid er nå. Jeg gleder meg fordi det endelig skjer, men jeg gruer meg på det punktet at jeg innimellom tror jeg skal spy. Dere skjønner, dette er hele hjertet mitt.
// Do not know if I’m going to freak out or laugh. Be nervous or happy. Today I release the first promo video for my book. One of six. Six videos that will be something big, something nice, something special. I can not understand that we are here already. As if it was meant that everything takes its time and that my time is now.
I’m looking forward to it because it finally happens. You see, this is my whole heart //
Jeg har skrevet om drømmer, håp og sorg. Om glede og rasende sinne. Jeg har fortalt hemmeligheter jeg trodde jeg skulle ta med meg til graven, og jeg deler ting jeg aldri har fortalt noen. Ikke engang min aller beste venninne. Fordi jeg ikke vet hvordan hun hadde reagert, eller fordi jeg skammer meg. Jeg skal ta dere med i de 4 mest betydningsfulle årene i mitt liv, som både var på bunn, men også på topp. Følelsesmessig var den på topp, for man kan faktisk bli betrygget med sorg. Jeg ville ha sorg. Det var trygt, og det var godt. Det er rart å lese de velskrevne sidene, og føle at jeg leser om noen andres liv. Som om jeg distanserer meg fra virkelige hendelser, og tenker på det som en liten spillefilm jeg en gang var med i. Det er rart å se tilbake på, samtidig som det er viktig.
// I have written about dreams, hope and sorrow. About joy and furious anger. I have told secrets I thought I would bring to the grave, and I share things I’ve never told anyone. Not even my best friend. Because I do not know how she would react or because I’m ashamed. I will take you with me in the 4 most significant years of my life. Emotionally it was on top, because you can actually be comforted with grief. I wanted sorrow. It was safe and it was so good.
It’s strange to read the well-written pages, and feel like I’m reading about someone else’s life. As if I distance myself from real events, and think of it as a small film I once did. It’s strange to look back at the same time as it’s important //
Jeg tror fortid bare er noe man forteller nåtiden, verken mer eller mindre. Men det er noe med det å dvele over den.
Granske, tenke og nesten savne. Savne savnet om personen som ga meg alt og ingenting på en og samme tid.
Dere skal snart få lese om sorgen min. Sorgen ingen sendte blomster til.
// I think the past is just something you tell the present. You will soon read about my grief. The grief were nobody sent flowers //