Så, hva skal du male?
Trær. Masse, masse trær.
Jeg ser for meg selv sittende på gulvet, i en hvit skitten skjorte og håret tullet sammen i en dott. Litt maling i ansiktet, stearinlys og et glass rødvin. Det er akkurat sånn jeg skal sitte. Jeg har kanskje mye rart for meg, men i går kveld fant jeg ut at.. Jeg skal male! Jeg skal male masse trær, og jeg skal kose meg gløgg ihjel. Jeg kan ikke tegne, heller ikke skrive noe særlig pent. Men jeg har troa på at jeg skal få til noe fint. Noe bra, noe? Noe for meg selv I guess. Jeg må vekk fra telefonen, vekk fra pc og tv serier. Jeg gleder meg til å vise dere hva det blir ut av alt dette her, for noe må det vel bli, eller?
//I picture myself sitting on the floor in a white shirt and dirty hair rolled up in a mess. Some paint on the face, candles and a glass of red wine. That’s exactly how I should sit. Last night I found out that .. I’ll paint! I’ll paint lots of trees, and I’ll enjoy myself to death. I can not draw, nor write something especially nice. But I have faith that I’ll get something out of this. Something good, something? Something for myself I guess. I must get away from the phone, away from the PC and TV series. I can not wait to show you what it get out of all this, for something it must be, right? //
Jeg snakket med en kompis om dette for ikke så lenge siden. For når ble alt det normale, så unormalt? Det å sette seg ned med en engangsgrill ved Drammenselva i April er kanskje ikke så normalt, eller? Jeg har aldri sett så mange smilende voksne mennesker på en veldig lenge. Folk.. De smilte? Fordi jeg og Cornelia hadde satt oss ned for å grille. Hvorfor gjør jeg ikke sånne ting oftere? Hvorfor sitter jeg inne og ser sesong etter sesong med en eller annen serie, når jeg kan gå ut og puste? Er det ikke merkelig? Er det ikke bare helt absurd?
// I talked to a friend about this not to long ago. Everything that was normal before, is so? Not normal these days. To sit down with a small barbecue by the water in April may not be as normal, or? I’ve never seen so many smiling adult humans in a very long time. People .. They smiled? Because Cornelia and I decided to go out. Why do I not do such things more often? //
Så, begynte det å regne. Masse. Alt ble vått, vi ble våte og måtte sånn halvveis pakke sammen. Vi løp ikke, vi bare gikk. Sa ikke så mye og nøyt det hele. Begynte å prate om hvor lenge siden det var siden vi hadde følt regnet. Den litt snørrete nesten av å være ute i kaldt vær, og hvor oppfriskende det hele var. Haha, høres ut som om jeg har vært innestengt de siste 10 årene. Men det var rett og slett helt nydelig. Definetivt noe jeg må gjøre oftere. Bare komme meg ut. Gjøre ting som alle andre synes er så unormalt disse dager. Hvorfor ikke, jeg lever ikke for alle andres del, gjør jeg vel?
// Then, it began to rain. Everything started to get wet.. We do not run, we just walked. Started talking about how long ago it was since we had felt the rain. The slightly runny nose of being outside in cold weather, and how refreshing it all was. Haha, sounds like I’ve been trapped for the past 10 years. But it was simply absolutely amazing //
22. April reiser jeg til Helsinki for å være med på inspiration blog awards, og jeg er en av de nominerte! Jeg hadde såklart satt enorm stor pris på en liten stemme fra akkurat deg. Jeg har blitt nominert i en rekke awards opp igjennom årene, men aldri kommet hjem med en pris. Ser også at de andre nominerte er harde konkurenter, men det er vel lov å prøve? Jeg vet at medaljen for ting kommer en dag uansett, og noenganger føler jeg at jeg allerede har fått den pga av dere. Dere er den lille medaljen, og hvorfor jeg fortsatt holder på med det jeg gjør etter 5 år. Uansett.. Stem stem stem!!
// Soon I travel to Helsinki to attend inspiration blog awards, and I’m one of the nominees! I’ve been nominated for numerous awards over the years, but never returned home with an award. The other nominees are hard competition, but it is well allowed to try? I know that the medal for things comes a day anyway, and sometimes I feel like I’ve already got it because of you. You’re the little medal, and why I still doing what I do after 5 years. Anyway .. Vote vote vote //
Jeg eier en strømpebukse. En. Så den fant jeg frem i dag. Jeg fant nemlig den fineste kjolen for ikke så lenge siden, og jeg er ikke typen som går i kjole. Jeg liker bukser, sånn at jeg kan være den indre mannen jeg er, haha. Jeg er nødt til å kunne spre bena, og løpe rundt som en gal uten at halve rumpa mi synes. Men denne kjolen hadde både lange armer, høy hals og var lang nok. Love it. Ble et nytt enkelt favoritt plagg i garderoben min. Kjenner jeg gleder meg til Tirsdag. Da er det første reiseplan som er i gang. Nemlig Paris. Vakre Paris, som jeg har så blandene følelser til. Det er lenge siden jeg har vært der, og min forrige tur var ikke helt.. Hva kan man si, vellykket? Det var en tung periode og Paris er det eneste stedet jeg ikke har dratt tilbake til for å ordne opp i de knuste bitene. Så jeg vet ikke helt, Paris var kanskje min verste tur noengang, og nå skal jeg tilbake for å rette opp i det gale. Jeg bare håper jeg føler meg lett når jeg kommer hjem. Jeg håper virkelig jeg føler meg lett..
// I like pants, so that I can be the inner man I am, haha. I have to be able to spread my legs and run around like a maniac without half my butt on the outside. But this dress had both long arms, high neck and was long enough. Love it. In one week I`m going to Paris. Beautiful Paris, I mixed feelings. It is long since I’ve been there, and my last trip was not quite .. What can one say, successful? There was a heavy period and Paris is the only place I have not gone back to in order to fix the broken pieces. So I do not quite know, Paris was perhaps my worst trip ever, and now I’m going back to fix the wrongs. I just hope I feel good when I get home. I really hope I feel good //

Halloisen! Tusen tusen takk for alle de fine kommentarene deres i går. Så ut som de fleste av dere fikk dere en god runde med latter på Instagram, så det varmer hjertet hehe. I posten i går fikk jeg et par nye sko fra Junkyard! Hvor amazing er ikke disse her? Jeg trengte et par sorte enkle sneakers jeg kan bruke til hva som helst, og disse var perfekte. Elsker at den er splashet ut på sålene, og gull detaljene bak. Nå skal jeg sette i gang å lage litt frokost til meg selv, i all min ensomhet. Så er det også kanskje på tide å komme seg ut i det grå været. Jeg har lyst til å ta litt bilder ute i dag, og da mener jeg ikke av meg. Men stemningen. Dette været som har pågått i de siste dagene gjør meg sjeleglad. Så vakkert, og så meg.
// Thank you so much for all the nice comments yesterday. Looked like most of you got yourselves a good round of laughter on Instagram, so it warms my heart hehe. I had to get me these black sneakers that I could use to everything, and these were perfect. Love the gold details behind. Now I’ll start making some breakfast for myself in all my loneliness. So it is also perhaps time to get out in the gray weather. I want to take some pictures out there today, and I do not mean of me. But the mood. This weather has been going in the last few days makes me a happy soul. So beautiful //
Altså, man vet faktisk ikke hvor fort ukene går før man begynner å lage video hver mandag. Haha, herregud. Jeg føler jeg akkurat har publisert en. Men okey, denne gangen ble det en ny sminkevideo. Litt mer hverdag, og litt mye busemenn prat. Jeg er ikke den mest classy dama i gården for å si det mildt. Men det er kanskje ikke derfor dere leser bloggen min uansett. Som mamma sier? Ta meg som jeg er.
Jeg griper hånden min rundt det som er igjen av vår plantene. Det lille grønne vet du. Lukten av jord og våt asfalt trenger igjennom kroppen min. Jeg setter enda en fot foran meg, bratt. Det er så bratt. All energien som skal til, alle kreftene som må settes i spor for å komme seg opp den siste lille biten av berget. Toppen. Det føles alltid som en uovervinnelig følelse. De sekundene pusten blir tatt i fra deg. Det surrealistiske minuttet av en horisont. Jeg hever hånden min, høyt. Bestemt, men samtidig så usikkert. Jeg slipper. Hundrevis av hvite papir ark flyter gjennom vinden. Alle ordene kravler seg om hverandre, alt blekket som engang ble brukt blir til ord jeg ikke lenger kan tyde i vinden. Papirene lager en knasende lyd. De svever lett, men samtidig tungt. Hånden min er fortsatt hevet. En tåre eller to renner nedover skinnet mitt. Jeg våkner.
Drømmer. De kan gjøre meg gal og håpløs. Jeg har alltid drømt mye, slitt med søvn og prøvd å grave meg inn i de store mysteriene. Er det en ting jeg ville spurt høyere makter om, så er det nettopp det. «Hva er drømmer?» Mitt ene spørsmål til verden. Hm, jeg tenker for mye, gjør jeg ikke? Jeg vet ikke.. Jeg kjenner det er på tide å reise om dagen. Få litt vind i håret, strekke på kroppen og føle at jeg lever. Sånn, på ekte vet dere. Jeg trenger å løpe, le, gråte og synge. Jeg er så klar for denne reisingen April skal ta meg med på. Det som egentlig stresset meg sånn, har blitt det som roer meg ned. Takk gud for at jeg skal få muligheten til å flakse med vingene igjen. Kjære verden, jeg er klar for deg igjen. Bring it on!
// Dreams. It can make me mad and hopeless. I have always dreamed much, struggled with sleep and tried to dig myself into the great mysteries. Is there one thing I would ask higher powers, it would be dreams. «What are dreams?» My one question to the world. Hm, I think too much. I do not know .. But I do know it’s time to travel again. Get some wind in my hair, stretch my body and feel that I am living. I need to run, laugh, cry and sing. I am so ready for this traveling in April. It really stressed me, but now that is the one thing that calms me down. Thank god. Dear World, I’m ready for you again. Bring it on //
Jeg stresser mye om dagen, og aner ikke hvorfor. Nei, det blir feil å si jeg stresser.. Jeg bare innbiller meg at jeg har så liten tid. Alt skal skje når jeg vil at det skal skje. Akkurat som om jeg skulle forsvunnet fra jordas overflate imorgen. Det er sånn jeg oppfører meg om dagen. Hjertet dundrer i hundre, og jeg har liten tid. Jeg skal rekke alt, som går helt fint å rekke. Er det ikke rart? Haha, perioder. Det er kanskje det det er. En eller annen merkelig periode.
Ellers, prøvde jeg meg på en del aprilsnarrer i går, som gikk i dass. Jeg bestemte meg for å vente til 10 på 12 for å lure litt. Silje gikk på en liten en, og hun ble ikke så fornøyd. Hun la på i det jeg sa aprilsnarr, og har ikke ringt opp igjen heller. Så Silje? Haha, GI DEG! I kveld skal jeg bare slappe av. Ta et par glass vin sammen med Karianne, og ha litt girl talk. Tror Hemsedal enda er litt i halsen på de fleste, så kanskje greit å ta en litt rolig helg igjen.
// I stress a lot these days, and have no idea why. No, it is wrong to say I rush .. I just imagine that I have so little time. Everything will happen when I want it to happen. Just as if I´m going to disappear from the Earth’s surface tomorrow. That’s how I behave these days. Heart pounding, and I have little time. I have to catch everything.. Is it strange? Haha, periods. It is perhaps what it is. A strange period //